Går det så det griner?

Dette innlegget fra Torbjørn Eika, sjeføkonom i KS, stod på trykk i Finansavisen lørdag 21. januar.

Nøktern etterspørsels- og aktivitetsutvikling

Er det slik at konsumenter går bananas i butikkene og investeringer i olje eller fastlands-virksomhet går til himmels?  Eller er det eksportmarkedet som skriker etter tradisjonelle norsk eksportprodukter? Drivkreftene i den økonomiske utviklingen vil ofte lett finnes igjen i nasjonalregnskapstallene, men det er lite å spore av slike drivkrefter nå. Figur 1 viser at veksten i mange etterspørselskomponenter fra før pandemien og til november i fjor har vært langt lavere enn det mange regner som trendveksten i økonomien. Privat konsum har steget litt mer, noe som må ses på bakgrunn av tvangssparingen som restriksjonene på tjenestekonsumet under pandemien innebar, og ikke minst forsinkede leveranser av elbiler nå i høst. «Bananas» kan det ikke beskrives som.

Investeringene i fastlandsbedriftene lå i november i fjor høyere enn det som ville fulgt av økonomiens trendvekst fra februar 2020. De andre investeringssektorene har imidlertid vært svært lave eller falt, og investeringene samlet var i november klart lavere enn i februar 2020. Tradisjonell vareeksport har vokst nokså lite, ikke overraskende gitt det internasjonale bakteppet. Også offentlig konsum har gjennom denne perioden vokst mindre enn trendveksten for økonomien.

De utvalgte etterspørselskomponentene har til sammen vokst lite, men en beskjeden utvikling i importen har bidratt til at fastlands-BNP har steget i tråd med trendveksten.

Kilder: SSB og KS

Arbeidsmarked og produktivitet

Årsaken til at ledigheten er mye lavere enn før pandemien, mens konjunkturene målt med BNP er på samme nivå, har sammenheng med at arbeidstilbudet og makroproduktiviteten har utviklet seg svakt. AKU-tallene viser riktignok at arbeidstilbudet snarere har økt fra før pandemien. Men antall ikke-bosatte arbeidsinnvandrere, som ikke inngår i AKUs tall for arbeidsstyrken, var i oktober i fjor 5 prosent lavere enn i oktober 2019. Før pandemien var det en årlig vekst i denne gruppen arbeidsinnvandrere på rundt 7 prosent. Dette trendskiftet representerer et bortfall av arbeidskraft på nærmere 25.000 personer. Til sammenlikning er antall helt arbeidsledige og arbeidsledige på tiltak redusert med 18.000 personer i samme tidsrom.    

Kilder: SSB og KS

Produktivitetsveksten i fastlands-økonomien målt som bruttoprodukt per utførte timeverk, har fra rett før pandemien og til 3. kvartal 2022 vært 0,2 prosentpoeng lavere per år sammenliknet med de ti foregående årene.

Det er mange forhold som ligger bak denne svake utviklingen. Det har bl.a. vært relativt store næringsmessige forskyvninger gjennom pandemien og nivået på arbeidsproduktiviteten er nokså forskjellig i ulike næringer. Relativt høy aktivitetsvekst i post og distribusjon samt varehandel hvor produktivitetsnivået er lavt, har bidratt til å trekke makroproduktiviteten ned.

Inflasjon

Prisveksten steg voldsomt gjennom fjoråret. Den høye prisstigningen skyldes i hovedsak kraftig vekst i internasjonale råvarepriser inkludert energi, og fortsatte flaskehalser og problemer med verdikjeder som følge av pandemien. At norske produsenter setter opp prisene på egne produkter er åpenbart en følge av økte kostnader på energi og annen produktinnsats, men så langt neppe i stor grad høyere lønnsvekst.

Mens den høye inflasjonen skyldes i liten grad konjunktursituasjonen, er den en betydelig faktor bak husholdningenes og bedriftenes fremtidspessimisme. Dette forsterkes av Norges Banks renteøkninger og kommunikasjon.

Framover er det mye som tyder på at inflasjonen vil falle «av seg selv» siden mange råvarepriser har falt en god stund. Elektrisitetsprisene er imidlertid viktig for utviklingen og vanskelig å forutse.

Økonomisk politikk

For den økonomiske politikken ser dagens lave ledighet og høye inflasjon ut til å ha trumfet det at mediene er fulle av krise, med rekordlange køer på fattighuset og lite optimisme å spore blant folk og næringsliv. Pengepolitikken er gradvis, men ganske raskt strammet til. Finanspolitikken for i år er presentert som innstrammende, men slår seg selv på munnen ved å vise beregninger som konkluderer med nøytralitet. Finansdepartementets beregninger tar imidlertid utgangspunkt i alt for lav prisvekst i 2022 og 2023 og dermed for lavt prisnivået i 2023. De bevilgede budsjettene til kommunesektoren og andre områder rekker dermed mye kortere enn lagt til grunn.

Når hovedgrunnen til dagens lave arbeidsledighet er manglende kortsiktig arbeidsinnvandring, og det ikke er utsikter til at den skal ta seg opp, krever en balansert utvikling en nedjustering av etterspørselen sammenliknet med tidligere utviklingsbaner. Men etter hvert som virkningene av de gjennomførte renteøkningene uttømmes, og den offentlige etterspørselen svekkes, er spørsmålet om økonomien bringes i likevekt eller om presset raskt vil gå over i slakk og lav utnyttelse av produksjonskapasiteten.

Men dersom en markert lavkonjunktur materialiserer seg og Norges Bank samtidig opprettholder fokuset på dagens inflasjon i rentepolitikken, er jeg ganske trygg på at finanspolitikken vil bli lagt om. Med store udekkede behov på mange områder er det grenser for hva vi kan oppleve av norsk lavkonjunktur med en så velfylt pengebinge som oljefondet.