Feil om kommunenes innbyggermedvirkning

Dette leserinnlegget av Frode Lindtvedt, avdelingsdirektør for lokaldemokrati, europapolitikk og internasjonalt arbeid i KS, stod på trykk i Aftenposten fredag 15. desember 2017. 

Tulledemokrati, bedrag, manipulerende og tafatt. Slik beskriver kommentator i Aftenposten Trine Eilertsen folkeavstemningene som er gjort i forbindelse med kommunereformen. Denne beskrivelsen av norske kommuner må nyanseres. Et stort flertall av kommunene har gjennomført folkeavstemninger på en god måte i tråd med generelle anbefalinger.

Lokalpolitikere har et genuint ønske om å høre innbyggernes mening. En ny undersøkelse fra Nordlandsforskning har sett på effektene av folkeavstemninger og innbyggerundersøkelser. Tilbakemeldingen er klar: Et stort flertall mente at medvirkningen hadde gitt de folkevalgte tydelige råd, gjort det lettere å fatte en beslutning og at vedtaket i kommunestyret hadde fått større legitimitet. Innbyggermedvirkning gir et bedre lokaldemokrati. Kommunesammenslåing er nybrottsarbeid. Da er det godt å ha retningslinjer å se til. I 2014 anbefalte Kommunal- og moderniseringsdepartementet kommunene i sammenslåingsprosesser å benytte innbyggerundersøkelser fremfor folkeavstemninger. Det ble laget et opplegg for kommuner som gjennomførte innbyggerundersøkelser, mens et flertall av kommunene savnet et opplegg for folkeavstemninger.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har uttalt at kommunereformen fortsetter. Da er disse erfaringene nyttig å ha med seg, både for kommuner og KS, men også staten har noe å lære av dette.