Etisk refleksjon i arbeidshverdagen

Kommentaren er skrevet av Åse Laila Snåre, avdelingsdirektør for Helse- og velferd i KS. Den stod på trykk i Dagens Medisin 23. februar 2020.

KOMMUNEHELSETJENESTEN er en spennende arbeidsplass. Pasientene er midt oppe i livet sitt hjemme, samtidig som de har fått en helseutfordring som gjør at de trenger behandling og annen bistand.

Mange har alvorlige diagnoser og dårlige prognoser, veldig mange har ulike former for funksjonssvikt som gjør dagliglivet vanskelig å håndtere uten bistand, og atter andre har behandlingsbare sykdommer som de blir friske av etter en stund.

TØFF HVERDAG. Kommunehelsetjenesten er også en krevende arbeidsplass. Ønsker, etterspørsel, behov og krav synes å være umettelige, og ressursene oppleves sjelden som tilstrekkelige. Enkelte pasienter motsetter seg hjelp. Før jul kunne vi lese om at trakassering og vold er dagligdagse hendelser i sykehjemmene.

Det samme er nok også tilfelle i andre deler av kommunehelsetjenesten. Flere pasientgrupper som får behandling og hjelp i kommunehelsetjenesten har sykdommer som gjør at deres virkelighetsbilde ikke er det samme som hos personellet som skal hjelpe dem. Mennesker med demens, med alvorlige psykiske lidelser og ulike former for utviklingsforstyrrelser, kan av og til være aggressive og utagerende – og svært uforutsigbare. Da er det viktig med nok personell, med riktig kompetanse og god kontinuitet. Viktig, men ikke tilstrekkelig.

ETISK REFLEKSJON. Når fagkunnskapen ikke kan gi deg svaret på om du møter de daglige utfordringene på riktig måte, når du går hjem fra jobb og lurer på om du burde ha løst oppgaver eller situasjoner annerledes, når du lurer på om du egentlig strekker til, om du fikser dette i det hele tatt, om du kanskje heller burde slutte. Da kan det hjelpe å jobbe et sted som legger vekt på etisk refleksjon.

Etisk refleksjon er en trygg, kunnskapsbasert og demokratisk metode for å sikre viktige verdier for brukere, pårørende, ansatte og tjenestene, og har vist seg å kunne være et lite «kinderegg» i helse- og omsorgstjenestene.

YRKESSTOLTHET. Etikksatsingen i KS ble evaluert i 2019, og både ledere og ansatte var tydelige i sine tilbakemeldinger:

• Etisk refleksjon og verdibevissthet har positiv effekt på måten arbeidet blir utført på, samarbeidet, kvalitet, brukersikkerhet og medbestemmelse, yrkesstolthet og kommunikasjonen med pårørende.
• Etisk refleksjon har dessuten en positiv innvirkning på yrkesstoltheten hos ansatte og ledere i helse- og omsorgstjenestene, og kan derved bidra til at ansatte fortsetter i yrket.
• Høy etisk bevissthet bidrar til godt omdømme og bedre rekruttering, noe som er kritisk viktig i dagens og fremtidens utfordringsbilde.

DET VIRKER! Bærum kommune vant Etikkprisen 2019. Prisvinneren fremhever at etisk refleksjon er egnet for å øke oppslutning om tiltak og felles praksis, og kommunen har blant annet tatt i bruk etisk refleksjon som en metode for veiledning i tilknytning til bruk av tvang og makt overfor mennesker med utviklingshemming. I Bærum kobles etisk refleksjon både til kvalitetsarbeid og til helsefremmende tiltak for dem som arbeider i tjenestene. Fordi det virker.

Oppfordringen går herved til enda flere kommuner og tjenester om å ta i bruk systematisk etikkarbeid, og utnytte det potensialet for utvikling og forbedring som ligger i å gi ansattes og ledere rom for refleksjoner om egen praksis.