En vanskelig kabal

Innlegget er skrevet av KS' direktør for helse og velferd, Åse Snåre, og ble publisert i Dagens medisin 21. oktober 2021.

Statens finansering må styrkes for å få flere leger inn – og redusere arbeidsbelastningen.

Unntakstilstanden i det norske samfunnet er over, i alle fall for det aller meste. Det kan synes som om vaksinen har vunnet over viruset – igjen. Nasjonale myndigheter har holdt en «hard hånd» over det norske folk, og folket har akseptert de aller fleste begrensningene. Vi har vasket hender, holdt en meters avstand til andre, hostet i albuen og overholdt pålegg og anbefalinger. Ikke minst har de aller fleste av oss takket ja til tilbudet om vaksine.

Smitten har gått litt opp og ned, men nå blir veldig få alvorlig syke. Vi er over i en «normal hverdag med forhøyet beredskap». Det betyr fortsatt beredskap i kommunene til å opprettholde og kunne øke testkapasitet – og til å iverksette kraftfulle tiltak på nytt – dersom nye utbrudd eller nye virusvarianter tilsier det.

Ambisjonene

Norge har klart seg godt gjennom pandemien. Nå ser vi lenger fremover enn til neste pressekonferanse. Valgresultatet er klart. Det blir en ny regjering.

Når dette leses, vet vi hvordan den nye regjeringen sammensatt, og hvem som har fått hvilke posisjoner. Det er helt sikkert at også den nye regjeringen vil ha høye ambisjoner for helsetjenestene i nasjonen. Partiprogrammer og valgkamputspill viser ambisjoner både for kommunehelsetjenesten inkl. fastlegeordningen og samhandlingen mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Utfordringsbildet

Den forrige regjeringen har også hatt slike ambisjoner. Mye arbeid er gjort. Resultatene har kanskje latt vente på seg. Særlig når det gjelder fastlegeordningen, er svært mye utredet og dokumentert. Utfordringsbildet er ganske tydelig. Fastlegeordningen er underfinansiert – det mangler altså penger. Men penger er ikke nok. Det må iverksettes nasjonale og kraftfulle tiltak på flere områder dersom innbyggerne over hele landet skal få et trygt og godt helsetilbud.

Legeforeningen og KS forhandler om vilkårene i fastlegeordningen, men rammebetingelsene som staten gir gjennom lover, forskrifter og finansiering, gir en «kabal som ikke går opp». Kommunenes merkostnad til ordningen som er forutsatt fullfinansiert fra staten, utgjorde mer enn 590 millioner kroner i 2020. Allikevel står mer enn 110.000 innbyggere uten fastlege, og enda mange flere har ufrivillig måttet bytte fastlege det siste året.

Innspillene

Legeforeningen og KS har gått sammen og gitt et felles innspill om hvilke tiltak som bør iverksettes av en ny regjering:

Først og fremt må det sørges for at fastlegeordningen er tilstrekkelig finansiert av staten. Finanseringen må styrkes for å få flere leger inn i ordningen og redusere arbeidsbelastningen. Fordelingsmekanismene må innrettes slik at kommunene får et reelt handlingsrom.
Det er ikke nok bare å øke basistilskuddet. Både dette og den aktivitetsbaserte økonomien må styrkes for å legge til rette for kortere lister og redusert arbeidsbelastning.
Utfordringene er særlig store i distriktene, og det må settes inn særskilte tiltak for legevakt i distriktskommuner for å sikre et tilstrekkelig antall leger i vaktordningen.
Utdanningsløpet i allmennmedisin må gjøres like attraktivt som spesialisering på sykehus. Tilskuddsordningene til kommunene og fastlegene må forenkles og samordnes.

FELLES LØFT! Oppfordringen er oversendt.

Vi har mye kunnskap om hva som skal til. Nå ser vi frem til et felles løft for å gjenvinne tilliten til fastlegeordningen som et tilgjengelig og trygt behandlingssted – og en foretrukket karrierevei og arbeidsplass.