Elevene først

Denne kronikken, signert avdelingsdirektør for utdanning Erling Lien Barlindhaug og avdelignsdirektør for arbeidsliv Tor Arne Gangsø i KS, har stått på trykk i en rekke aviser. 

Partene som skal forhandle fram en ny arbeidstidsavtale for lærerne har nettopp utvekslet de første krav og tilbud. Sist vi forhandlet, endte det som mange vil huske i brudd og påfølgende streik blant norske lærere. Vi forventer at alle parter kjenner på ansvaret for at det ikke går like galt denne gangen.

Skal vi lykkes, er det viktig at vi bygger videre på det gode, tillitsskapende arbeidet mellom organisasjonene som har vært gjort siden konflikten i 2014. For partene har slett ikke stått og skult på hverandre i påvente av neste slag: Organisasjonene på begge sider har tatt behovet for å skape tillit mellom partene på alvor, gjennom omfattende samarbeid om utvikling av lærerrollen, utdanningsledelse og skoleeiernes ansvar. Derfor bør utgangspunktet før forhandlingene være langt bedre enn sist.

Vi vil ikke her kommentere på de enkelte krav og tilbud som er fremsatt. En arbeidsgruppe sammensatt av medlemmer fra alle partene skal nå arbeide seg gjennom alle problemstillinger, før forhandlerne igjen møtes den 1. desember. Noen mer overordnede synspunkter bør det imidlertid være rom for.

Kompetanse
I KS’ skolepolitiske plattform anerkjennes den avgjørende betydningen kompetente og dyktige lærere har for en god skole. Derfor understreker vi betydningen av etter- og videreutdanning for at lærere og skoleledere skal ha nødvendig kompetanse og mulighet til faglig fornyelse. Denne kompetansen og faglige fornyelsen oppnås dels gjennom utdanning, dels gjennom praksis i møte med elevene, men også i møte og samhandling med kolleger og skoleledelse, gjennom felles faglig refleksjon og utvikling. For at slik felles faglig refleksjon og kompetanseutvikling ikke skal baseres på tilfeldigheter og personlige preferanser, er det viktig at det skjer systematisk og planmessig. Derfor er det og bør det være et klart ansvar for skolens ledelse. Særlig sårbare elever fordrer en samarbeidende lærerrolle: Samarbeid lærer/elev, lærer/lærer og samarbeid mellom lærere og andre faggrupper.

Skolen – en viktig del av lokalsamfunnet
Den norske enhetsskolen har alltid vært lokal og kommunal. Vi tror dette er en avgjørende kvalitet både for skolen og for lokalsamfunnet at det fortsatt skal være slik. 

Men dette forutsetter at skolen forblir en del av det lokale demokratiet, at den formes og utvikles i et tett og tillitsfullt samarbeid mellom lokalt folkevalgte, foreldre og profesjonene i skolen, innenfor tydelige nasjonale rammer.

Den norske skolen tilhører fellesskapet. Det er nettopp i den egenskap, som representanter for fellesskapet, at kommunene og fylkeskommunene er skoleeiere. Det er en ingen motsetning mellom «kommunen» og «fellesskapet». Tvert imot, kommunen er fellesskapet.

Tilfredse innbyggere
En kommune består av sine innbyggere, og innbyggerne velger hvem som skal representere dem til å styre kommunen. Vårt utgangspunkt er vissheten om at innbyggerne ønsker seg gode skoler, med tilfredse elever, lærere og foreldre. Ingen ordfører og ingen kommunestyrerepresentant vinner innbyggernes tillit på å «spare penger» på bekostning av kvalitet i skolen. Tvert imot må de levere kvalitet og vise til resultater innbyggerne er tilfreds med. Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder ressursbruk på skole – kanskje det viktigste beviset på at man lokalt prioriterer og har ambisjoner for skolen?

Samtidig er det viktig å minne om og respektere at kommunene har ansvar for mer enn skolen. De skal levere gode velferdstjenester til sine innbyggere, bokstavelig talt fra vugge til grav. De måles, temmelig nådeløst, på kvalitet i skole, barnehage, tekniske tjenester, eldreomsorg, rus og psykiatri, barnevern og en rekke andre områder. De ansatte i kommunene; lærere, barnehagelærere, sykepleiere, ingeniører, helsefagarbeidere, administrativt ansatte og mange andre, har et sterkt og genuint ønske om å levere best mulig tjenester til innbyggerne.

Lærerne trives i jobben
Alle parter er enige om at vi trenger flere lærere i norsk skole. Vi trenger å fylle alle lærerstillinger med dyktige, kvalifiserte og kompetente lærere. Det betyr at flere lærere må utdannes, når de er utdannet, må de ønske å arbeide i skolen, og de må bli møtt av arbeidsforhold og arbeidsmiljø som gjør at de fortsetter i skolen. Det er ingen uenighet mellom partene om noe av dette, og det tjener verken skolen eller samfunnet å lage uenighet der det er enighet.

Men for at unge talenter skal ønske å utdanne seg til lærere, er det viktig at læreryrket framstår som attraktivt. Vi skal ikke skape urealistisk positive forestillinger om livet som lærer, men minst like viktig er det at vi ikke bidrar til å skape et usant, negativt bilde. Vi skal fortelle sannheten om skolen, løfte frem det som er bra og arbeide for å forbedre det som ikke er bra nok.

Og ett faktum er at de aller fleste lærere trives i jobben, og de aller fleste elever trives på skolen. Sammenlignet både med andre grupper og med lærere i andre land trives norske lærere oppsiktsvekkende bra. Ifølge siste TALIS-undersøkelse (OECD Teaching And Learning Survey fra 2013) blant lærere i 34 land, ligger norske lærere helt i toppen i spørsmålet om de er tilfreds med jobben (klart foran f.eks. finske lærere). 94,9 prosent er enig i påstanden «alt i alt er jeg tilfreds med jobben». Et fantastisk utgangspunkt for videre utvikling.

Det handler om eleven
Hensynet til elevenes læring må være retningsgivende for all utvikling i skolen. Her som på andre områder er det ikke én faktor som er avgjørende for resultatet, men samspillet mellom mange. Vi har – heldigvis – sett mange gode eksempler på at én dyktig lærer kan utgjøre en viktig forskjell for enkeltelever og klasser. Men det er samspillet mellom lærere og ledelse for å utvikle gode og skapende fellesskap som former den gode skolen.

Ikke en gang Lionel Messi klarer å vinne Champions League alene. For at Barcelona skal vinne, må alle på laget spille godt – men først og fremst må de spille godt sammen. Et godt lag er avhengig av gode spillere, god samhandling og god ledelse. Alle deler er viktig, én av delene er ikke nok. Ikke i fotball – og ikke i skolen.