Bred demokratisk prosess om tariffoppgjøret

Innlegget ble publisert i Kommunal Rapport 21. oktober.

Av Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS

I et innlegg i Kommunal Rapport stiller Per Kristian Solevåg, tillitsvalgt i Utdanningsforbundet Viken, spørsmål ved den politiske forankringen av KS’ forhandlingsmandat.

KS’ politisk representative hovedstyre vedtok tidlig i april enstemmig et forhandlingsmandat til våre forhandlere. Vårt grunnlag var politiske innspill fra hele Kommune-Norge.

Politiske organer i tre av fire kommuner ga innspill til forhandlingsmandatet ved å behandle KS’ debatthefte. Dette er en svært sterk forankring. Signalet var klart: Hele laget i kommunesektoren må få et lønnsløft etter to år med pandemi, det må tas grep for å rekruttere og beholde viktig kompetanse og turnustilleggene for arbeid natt og helg må økes.

Dette gjenspeiles i resultatet i lønnsoppgjøret, som KS ble enig med alle forhandlingssammenslutningene om – LO, Unio, YS og Akademikerne. Rekordmange kommuner og fylkeskommuner bekreftet dette i KS’ uravstemning. Over 75 prosent av dem deltok og alle stemte ja. Resultatet i årets tariffoppgjør har bred støtte i Kommune-Norge.

KS har ikke egne forhandlinger kun for lærere, men basert på meklingsresultatet som 37 av 40 organisasjoner har godtatt, mener KS at også de ulikelærergruppene kommer godt ut. Stillingsgruppene med lengst utdanning, hvor det er mange lærere, får de høyeste kronetilleggene. Rekrutteringsprofilen på oppgjøret gir unge, nyutdannede et ekstra lønnsløft på opptil 36.000 kroner, inkludert veldig mange lærere. Turnustilleggene treffer ikke lærere, og derfor får stillingsgruppene med lengst utdanning og ansiennitet, hvor det er mange lærere, et ekstra tillegg som prosentvis er like stort som turnustilleggene. Begge deler gis fra 1. januar 2023.

Solevåg er opptatt av maktforholdet mellom lokale folkevalgte og administrasjonen i kommunene, og av lokalpolitikernes arbeidsvilkår. Dette er viktige utfordringer i lokaldemokratiet som KS og kommunene jobber med hele tiden, særlig gjennom KS’ folkevalgtprogram. Ifølge rapporten «Lokaldemokrati og lokalpolitikeres arbeidsvilkår» (Telemarksforskning) bruker kommunestyrerepresentantene i gjennomsnitt 50 timer i måneden på vervet. Det underbygger mitt klare inntrykk av at lokale folkevalgte er dedikerte og engasjerte mennesker som legger ned en mye større arbeidsinnsats enn mange tror.

Lokale og regionale folkevalgte får i KS’ årlige debatthefte et godt grunnlag for å diskutere og vedta innspill til KS’ forhandlingsmandat. Her beskrives blant annet rekrutteringsutfordringene kommunene selv har rapportert inn til KS’ arbeidsgivermonitor. De er klart størst i helse og omsorg, som derfor får størst plass. Det er ingen «administrativ føring fra KS», som Solevåg mener, det er virkeligheten i Kommune-Norge. Men det er selvsagt lokale forskjeller, som kommunedirektører bør vurdere i sine saksutredninger og folkevalgte i sine vedtak.

Solevåg gjentar en påstand fra Utdanningsforbundet Innlandet, om at flere kommunestyrer har gjort nokså like vedtak. Det stemmer ikke, etter det vi kan se. Innspillene fra kommunene i Innlandet er ulike både i form og innhold.

Nå arbeider KS med et nytt debatthefte som vi gleder oss til å dele med folkevalgte over hele landet. Vi ser fram til gode debatter om mellomoppgjøret i 2023.