Publisert: 07.06.2018

Helsefremmende arbeid i skolene skal bidra til god helse, trivsel, læring og gode holdninger for elever og ansatte.

Per-Aage Krekling

Vi tok utfordringen. Det er viktig å starte med skolen for å endre en generasjon, sier rektor ved Strand skole på Sortland, Per-Aage Krekling. Han har vært primus motor for skoleprosjektet. Strand er den første «helsefremmende skolen» i Vesterålen og skolen ligger vakkert til på Norges største øy, Hinnøya.

- Elevers læring henger tett sammen med et skolemiljø som er helsefremmende og trivselsfremmende. Hvis alle blir sett og hørt – da skjer det lettere læring, oppsummerer rektor.

Sortland kommune har i en avtale med Nordland fylkeskommune forpliktet seg til å jobbe for at alle skolene skal bli godkjent som «helsefremmende skole». For å bli en slik skole må ti kriterier, bestemt av fylkeskommunen, oppfylles.

1. Helsefremmende arbeid er forankret i skolen Det helsefremmende arbeidet er forankret i skolens årsplan, vedtekter, øvrige styringsdokumenter og arbeidsmåter. Arbeidet evalueres jevnlig. De ansattes kompetanse skal sikre en god helsefremmende skolehverdag.

2. Skolen arbeider systematisk for å fremme psykisk helse og godt psykososialt miljø Skolen arbeider aktivt for at den enkelte elev skal oppleve trivsel, trygghet og sosial tilhørighet. Det arbeides aktivt med forebygging av mobbing og krenkelser.

3. Alle elever er fysisk aktive minst 60 minutter hver dag Aktiviteten kan deles opp i flere bolker, både ute og inne. Aktivitetene bør være varierte og medføre at man blir andpusten og at kroppen blir utfordret fysisk på ulike måter.

4. Nasjonale retningslinjer for skolemåltidet følges Måltidet bygger på at elevene har med seg matpakke. Skoler med kantine/matbod må stimulere elevene til sunne valg. Det er lagt til rette slik at det er enkelt å velge kaldt vann som tørstedrikk.

5. Skolen er tobakks- og rusfri Det er ikke tillatt å bruke røyk, snus eller andre rusmidler i løpet av skoletiden. Dette gjelder alle elever og alle ansatte som har kontakt med elever i løpet av skoletiden.

6. Skolen har en tilfredsstillende tverrfaglig skolehelsetjeneste Skolehelsetjenesten skal være tilgjengelig på skolen for elevene som et gratis lavterskeltilbud med mulighet for «drop-in» for elevene. Tjenesten skal være tverrfaglig.

7. Skolen har gode rutiner for samarbeid med og medvirkning fra elever og foresatte Skolen har tydelig medvirkning fra elever og foreldre i utviklingen av skolens miljø og ulike tilbud. Klasseråd, elevråd og FAU brukes aktivt i arbeidet. Elevenes fysiske og psykiske helse og samspill med andre er tema på foreldremøter og i foreldresamtaler.

8. Skolen gir opplæring i levevaner og har arbeidsmåter som fremmer helse Elevene gis opplæring i helsefremmende levevaner. Alle elever skal kjenne de nasjonale kostråd og anbefalinger for fysisk aktivitet. Varierte undervisningsmetoder sikrer at flere elever får muligheten til å oppleve mestring.

9. Skolen samarbeider med andre instanser Det etableres tverrfaglig samarbeid med andre instanser etter behov, dette for å sikre et helhetlig tilbud rundt eleven.

 10. Skolen arbeider systematisk med sikkerhets fremmende og ulykkesforebyggende arbeid Det arbeides med trafikkopplæring, og andre sikkerhetsfremmende og ulykkesforebyggende tiltak for å skape robuste og trygge elever. Skolen har gode rutiner for internkontroll.

Forandring i alle ledd
I fjor ble Strand skole utpekt til å bli pilotskole i arbeidet med å utvikle helsefremmende skoler i hele kommunen. Det helsefremmende arbeidet er forankret i blant annet skolens virksomhetsplan. Forankringen skjer i alle ledd: Elever, ansatte og ledelse. Skolen markedsfører seg som en helsefremmende skole, evaluerer seg selv jevnlig og bidrar med erfaringsutveksling med andre skoler. 

- Kunnskap om helsefremmende arbeid inngår som krav til ansattes kompetanse, sier rektor.  

- Helsefremmende arbeid i skolene skal bidra til god helse, trivsel, læring og gode holdninger for elever og ansatte. Vi jobber med å styrke både den psykiske og den fysiske helsa til elevene. Målet er at elevene skal gjøres mer robuste for å tåle litt motbakke i livet, sier rektor Krekling.

Blant annet får elevene frokost servert på skolen to dager i uka og lærerne spiser havregrøt sammen med elevene sine. Alle 100 elevene har én time ekstra utetid med fysisk aktivitet hver dag.

- Vi ser forskjell på elevene evne til å konsentrere seg etter at vi innførte skolefrokost, sier Tina Dishington som sitter i skolens plangruppe og er lærer på 6. trinn (i midten på bildet under).

Helsefremmende skole (og barnehage) innebærerbetyr at det skal være daglig fysisk aktivitet med minimum en time. Mat som serveres skal følge Statens retningslinjer for kosthold. Naturopplevelse skal inn som et ledd i å forme robuste barn. Det skal ellers være særlig fokus på psykisk helse. 

40 av Nordlands 44 kommuner har signert denne avtalen med fylkeskommunen. På Sortland er allerede alle kommunens 14 barnehager godkjent som helsefremmende barnehager.

Ti kriterier
Folkehelsekoordinator i Sortland kommune, Kjersti Løkse, går selv igjennom rutinene som er etablert og passer på at kriteriene som Nordland fylkeskommune har fastsatt blir oppfylt.

Kriteriene for en helsefremmende skole tar for seg alle helseaspektene og den  psykososiale og den fysiske helsa er like viktig. Elevrådet har vært sterkt involvert og engasjert for å komme i mål - det samme har foreldrene, ansatte og FAU. Lokale bønder bidrar med sunn mat til matlaging på skolen – og maten er elevene selv med på å hente ut av jorda og havet.

– Tidligere var det mer opp til den enkelte skole å legge vekt på ting som fremmet god helse. Med dette tiltaket er arbeidet satt i system. Vi er for eksempel opptatt av å bruke naturen og lære om kosthold ved å blant annet fiske vår egen mat. Vi er mer fysisk aktive på skolen enn før. I tillegg til de ordinære friminuttene er alle elevene ute to halvtimer hver dag, og vi går på mange turer, forteller rektor Per-Aage Krekling (bildet over). Han mener at mer utetid fører til langt færre konflikter mellom elevene i skoletiden og i friminuttene.

Kjøleskap til matpakka
Sunt kosthold er en del av helsefremmende skole-prosjektet. På skolen har det skjedd en bevisstgjøring rundt det som serveres på arrangementer i skolens regi. Det er ikke tillatt å ha sekken full av sjokolade på tur, og et kjøleskap i hvert klasserom gjør at matpakka holder seg fristende fram til den skal spises. Det er installert vannkjøler koblet til ledningsnettet slik at kaldt vann alltid er tilgjengelig. Frokostservering skjer to ganger i uka og lærerne spiser med elevene. 

Kommunen har brukt penger på opplæring i førstehjelp for ansatte og kursing av foreldre og elever i digital kompetanse og dømmekraft. 

- Helsesøster er til stede en fast dag i uka, og det er mulighet for drop-inn i tillegg, sier folkehelsekoordinator i kommunen, Kjersti Løkse.

Optimistisk ordfører
Ordfører på Sortland, Tove Mette Bjørkmo (AP), sier at det er mange kriterier som må oppnås før alle skolene i Sortland blir helsefremmede, slik som Strand.

- Skolene våre må arbeide systematisk med blant annet et godt psykososialt miljø, skolemåltid etter nasjonale retningslinjer, skolehelsetjeneste, gode levevaner og ulykkesforebyggende arbeid, sier ordføreren. Hun er sikker på at de skal få alle skolene godkjent.

Forankre arbeidet i skolen
En helsefremmende skole er definert av Verdens Helseorganisasjon (WHO) som en skole som på en strukturert og systematisk måte utvikler og iverksetter en plan for helse, trivsel og læring. Arbeidet må omfatte alle elever og alle som hører til på skolen. Kriterier for helsefremmende grunnskoler skal være en konkret og enkelt kommuniserbar beskrivelse av hva som ligger i begrepet «helsefremmende skoler». Kriteriene kan benyttes for å synliggjøre, ansvarliggjøre og forankre det helsefremmende arbeidet i skolen, i tillegg til at de kan brukes i arbeidet med å kvalifisere skolen som en helsefremmende skole.