Publisert: 30.03.2023
Vi må ha skatteinntekter for å finansiere velferdssamfunnet. Og for å få tilstrekkelige med inntekter må vi ha skatter som isolert sett innebærer samfunnsøkonomiske tap som følge av påvirkningen av aktørenes tilpasning. Til et gitt nivå på skatteprovenyet, bør disse tapene isolert sett gjøres minst mulig.
Hovedpunkter i KS’ vurdering
- KS er enig i prinsippet som utvalgets innstilling bygger på om at skattene bør gjøres mest mulig effektive
- KS støtter generelt at grunnrente bør beskattes, og at det løpende bør vurderes om grunnrenteskatt bør innføres for andre næringer som baserer seg på utnyttelse av felles naturressurser
- KS vil i liten grad uttale seg om enkeltforslag, størrelse på proveny, nivå på omfordeling eller hvordan omfordelingen bør finne sted
- KS er enig med utvalget i at eiendomsskatt er godt egnet som en lokalt bestemt skatt, men uenig i utvalgets forslag om innstramming av rammene i utformingen av skatten
- KS er enig i at det er viktig at insentiver knyttet til skattesystemet i minst mulig grad bidrar til å hindre integrering og inkludering i arbeidsstyrken
- KS innser at for å oppnå de gunstige effektene knyttet til å redusere skatt på arbeid vil skatteinngangen andre steder måtte øke. Isolert sett vil slik skatteskjerping ha uheldige effekter. Samlet sett kan en eller annen sammensetning av forslåtte skatteskjerpinger likevel være ønskelig for at skatt på arbeid skal kunne settes ned.
