Høringssvar om BPA for personer over 67 år

Nedenfor gjengis KS' høringssvar i sin helhet.

Det vises til utsendt høringsnotat med frist 25. oktober 2019, med forslag om å fjerne den øvre aldersbegrensningen for rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer som allerede før fylte 67 år har fått innvilget ordningen. 

KS støtter formålet om at personer som har hatt langvarige og store behov for praktisk bistand gjennom store deler av livet, og som gjennom brukerstyrt personlig assistanse er vant til å organisere sine egne tjenester, får beholde denne muligheten også etter fylte 67 år. Utfordringene er knyttet til at det vil medføre økte kostnader på sikt, og at en stadig større del av tjenestene vil kreve 1/1 bemanning.

Utgangspunktet for dagens avgrensning på 67 år var at man ønsket å forhindre at en stadig større del av kommunens tjenestebudsjett ble bundet opp til BPA, og sikre at kommunene hadde mulighet for en fleksibel forvaltning i takt med løpende eller raskt skiftende omsorgsbehov hos innbyggerne. For en bruker med behov for daglig, punktvis hjelp, vil et forsvarlig tilbud organisert som BPA generelt kunne medføre høyere samlet tidsbruk og dermed økte driftskostnader enn om tjenesten gis som ordinær kommunal praktisk bistand. Dette har sin årsak i at kommunen ved organisering av tjenesten som BPA vil miste den fleksibilitet felles kommunal arbeidsledelse og felles disponering av personellressurser gir. Når brukeren har behov for daglig, punktvis hjelp vil kommunen ha betydelig større mulighet for å utnytte personellressurser fleksibelt ved å styre personell fra kommunens egen base, fremfor å bevilge egne ressurser til brukerstyrt personlig assistanse.

Utfordringen med en ytterligere utvidelse av rettighetsfestingen til de over 67 år som er i ordningen, er at omsorgs - og bistandsbehov øker med alder. Mange kommuner peker på at fordi opplæringsbehovene og forvaltningen av ordningen i seg selv er svært ressurskrevende, særlig for brukere som selv ikke kan være arbeidsledere, så er de kostnadsvurderingene som ble gjort i forkant av rettighetsfestingen ikke dekkende for kommunenes utfordringer på feltet.

KS er enig i at denne endringen i ordningen ikke vil få noen virkning av betydning første år. Bakgrunnen for det er at kommuner allerede i noen grad innvilger BPA til personer over 67 år. Utfordringen er hva det vil innebære på sikt. KS er dermed kritisk til konklusjonen i høringsnotatet om at forslaget ikke vil medføre merkostnader for kommunene.

Ved å utvide rettighetsfestingen vil de kommunale budsjettene bli bundet mer opp på sikt, og frata kommunene handlingsrom til en fleksibel forvaltning for å dekke endrede tjenestebehov hos andre brukere. Pr i dag er det slik at toppfinansieringen overfor ressurskrevende brukere faller bort ved 67 år. KS har pekt på ved en rekke anledninger at dette bør endres, og ber om at dette vurderes på nytt for de som er i ordningen.

KS mener derfor at en utvidelse av toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester til å innbefatte personer etter fylte 67 år, forutsatt at de allerede er i ordningen ved fylte 67 år, må være en naturlig konsekvens av den foreslåtte utvidelsen av rettighetsbestemmelsen.