Høringssvar: Forskrift for tilskudd til frivilligsentraler

Kulturdepartementet har i høringsbrevet spesielt bedt om tilbakemelding på hvilken av modellene for tildeling av tilskudd som er best egnet. KS anbefaler modell 4, da den tar hensyn både til små, mellomstore og store kommuner ved å både å sikre et tilbud i alle kommuner og samtidig gi en likere fordeling av tilskuddet per innbygger, samt økt lokalt handlingsrom.

Forslag til forskrift for tilskudd til frivilligsentralene innebærer nye detaljerte krav til kommuner og frivilligsentraler knyttet til styring, organisering, lokaler, rapportering og regnskap, klageadgang, kontroll av bruk av midler og tilbakebetaling.

KS ber departementet tydeligere angi hva som er hjemmelen for forskrift for tilskudd til frivilligsentraler.

KS viser videre til bestemmelsene i ny kommunelov om prinsipper for nasjonale myndigheters forhold til det lokale selvstyret. Forholdsmessighetsprinsippet stadfester at det kommunale og fylkeskommunale selvstyret ikke bør begrenses mer enn det som er nødvendig for å ivareta nasjonale mål. KS ber departementet foreta en grundigere vurdering av om en forskrift er egnet til å oppnå målet med tilskuddet, om det er nødvendig for å nå målet med tilskuddet og om fordelene med forskriften oppveier ulempene for det kommunale og fylkeskommunale selvstyret.

KS viser også til tillitsreformen i Hurdalsplattformen. Omfanget og detaljeringsgraden i forslag til forskrift for tilskudd til frivilligsentraler er etter KS syn ikke i samsvar med en tillitsreform som bygger på tillit til lokaldemokratiet.

Noen kommentarer til innholdet i enkelte av forslagene:

• KS er enig i at tilskudd til lokale og regionale frivillighetsformål bør kanaliseres via og forvaltes av kommunesektoren.
• KS støtter ikke at sentralene skal være bindeleddet mellom kommunen og frivillig sektor. Av hensyn til selvstyret må den enkelte kommune selv avgjøre hvordan man organiserer funksjonen som bindeleddet mellom kommunen og frivillig sektor.
• KS støtter ikke forslaget om at frivilligsentralenes lokaler skal gjøres tilgjengelig for gratis utlån til frivillige organisasjoner. Dette et nytt krav som kan medføre økte kostnader for kommunesektoren og overstyrer lokale vurderinger knyttet til lokaler for frivilligheten.
• KS støtter ikke at det innføres detaljerte krav til en frivilligsentral. Det gjelder blant annet å ha eget styre, avholde årsmøte, ha egne vedtekter, ha eget regnskap og ha egen årsrapport, bruke ordet frivilligsentral, nærmiljøsentral eller lignede i navnet. For kommunens sentraler er det mer forenelig at navnet stemmer overens med hvordan kommunen navnsetter sin organisering. Krav om vedtekter, styrearbeid og årsmøte kan medføre merarbeid og bli en tidstyv i forhold til bruk av tid knyttet til formålet med støtteordningen – det er heller ikke i tråd med den varslede tillitsreformen.
• KS mener at kommunale frivilligsentraler må ha styringslinjer og organisering som harmonerer med annen kommunal organisering, og ha en administrativ ledelse på lik linje med andre kommunale aktiviteter. Dette gir også ansatte ved sentralen en opplevelse av å være del av et felleskap som fremmer frivillighet i kommunen.
• KS mener departementet må presisere at kravet om lokal finansiering ikke er et krav om kommunal medfinansiering, men at det like gjerne kan være organisasjoner eller andre som stiller med den lokale finansieringen.
• Kulturdepartementet ønsker å styrke frivilligsentralenes særegne posisjon og gjør det blant annet med å kreve at alle frivilligsentraler skal registreres i Enhetsregisteret i Brønnøysundregisteret. KS ber Kulturdepartementet utrede om det er andre måter å gjøre dette på enn å kreve at kommunale frivilligsentraler skal registreres i Enhetsregisteret i Brønnøysundregisteret.