Kommunal sektor yter tjenester der det stilles høye krav til de ansattes kompetanse. Utviklingen de siste femten årene går i retning av at det i en stadig større andel stillinger stilles krav om formell kompetanse. I kommuner og fylkeskommuner utføres halvparten av årsverkene i stillinger med krav om høyere utdanning (eksklusive ledere) og en fjerdedel av fagarbeidere (eller tilsvarende). I tillegg er det knappe 15 prosent ufaglærte og 10 prosent ledere. Omtrent tre av fire ledere har UH-utdanning. Andelen årsverk med krav om høyere utdanning har økt med 7,5 prosentpoeng på femten år. Andelen utført av ufaglærte går mest tilbake, med en nedgang på 3,9 prosentpoeng over femten år. Utviklingen i kompetansesammensetningen i kommuner og fylkeskommuner er vist i figur 1.



Utviklingen er forskjellig innen de ulike tjenesteområdene. Innen helse, pleie og omsorg er andelen ufaglærte bare svakt avtagende over tid. Men andelen ansatte med krav om høyere utdanning har økt kraftig på bekostning av andelen faglærte. For femten år siden var andelen faglærte 12 prosentpoeng høyere enn andelen med krav om høyere utdanning, mens den nå er mer enn 6 prosentpoeng lavere. Andelen høyt utdannede har økt med drøyt 11 prosentpoeng i perioden. Andelen er likevel lavere enn gjennomsnittet i kommunal sektor. Når helse/pleie/omsorg vokser raskere enn andre tjenesteområder, bidrar det derfor isolert sett til at kompetansenivået i sektoren faller. Kompetansehevingen vist i figur 1 skjer altså på tross av forskyvningen mellom tjenesteområder. Tallene for helse, pleie og omsorg er vist i figur 2.



Den viktigste utviklingen innenfor barnehage er at andelen årsverk som er utført av ufaglærte har sunket markant. I 2005 var 41 prosent av årsverkene i de kommunale barnehagene utført av ufaglærte. Femten år senere var andelen bare knapt 24 prosent. Samtidig med at andelen ufaglærte har sunket, har andelen faglærte og ansatte i stillinger med krav om høyere utdanning økt. Gruppen med krav om høyere utdanning er størst, og det er også flere fagarbeider enn ufaglærte. Dette antyder at kvaliteten på tjenesten øker. Utviklingen er vist i figur 3.



Utviklingen innen undervisning skiller seg klart fra de øvrige tjenesteområdene. Innen skoleverket er kompetansesammensetningen forholdsvis stabil for alle grupper gjennom hele tiårsperioden. Men også her blir det færre ufaglærte og flere fagarbeidere. Ellers er tjenesteområdet undervisning kjennetegnet av det de ansatte har høy kompetanse. 66 prosent av årsverkene utføres av ansatte i stillinger med krav om høyere utdanning.

Innen undervisning har det imidlertid vært en viktig utvikling som ikke kommer fram med oppdelingen over. Undervisningspersonellet har i hele perioden hatt høy utdanning, så andelen i stillinger med krav om UH-utdanning endrer seg lite. Men hvor mye slik utdanning de ansatte har, har endret seg. Figur 4b viser utviklingen for undervisningsstillinger med krav om høyere utdanning. Vi ser at lærer (3-årig) og adjunkt (4-årig) har sunket kraftig, mens stillingene med krav om lenger utdanning har økt tilsvarende. Det har altså også innen undervisning vært en utvikling i retning økende kompetanse.

Tallene i denne artikkelen tar utgangspunkt i stillingsgruppene i Hovedtariffavtalen. Lærere uten godkjent utdanning er derfor gruppert sammen med fagarbeiderne. Tallene er vist i figur 4.