Fastlegene

Det var i desember 2021 5223 fastlegelister i Norge. Av disse var 2663 tilknyttet mannlige fastleger og 2335 tilknyttet kvinnelige fastleger. Det var i tillegg et par lister som ikke var tilknyttet en fast lege, og da er en del informasjon om legen ikke er tilgjengelig.

Flertallet av listene betjenes av leger som er spesialister i allmennmedisin, jf. figur 1. Spesialistene har imidlertid litt lengere lister enn ikke-spesialistene. Hvis vi heller ser på hvor stor andel av innbyggerne som har en lege som er spesialist i allmennmedisin, finner vi at andelen er 66,2 prosent.

Spesialistandelen varierer med kommunestørrelsen. Andelen spesialister er klart lavere i små kommuner enn i store kommuner. Vi kjenner ikke til hvilke kommuner innbyggerne på listen bor i. Tallene i figuren under er derfor basert på kommunestørrelsen på kommunen legens praksis ligger i.

Hovedmodellen i fastlegeordningen innebærer at fastlegen er næringsdrivende, selv om legen ofte er tilpliktet en kommunal stilling i tillegg. Det er også mulig å organisere tjenesten gjennom fastlønte fastleger. Figur 3 viser andelen lister som i henhold til Helfos oversikt betjenes av fastlønte fastleger. Vi ser at andelen fastlønte er høyere blant kvinner enn blant menn. Dette er konsistent med oppfatningen om at kvinnelige leger i større grad enn mannlige ønsker faste ansettelser. Men det kan også skyldes for eksempel at andelen kvinner har økt over tid. Andelen fastlønte har også økt over tid, slik at de nye generasjonene har en noe høyere andel fastlønte enn de tidligere. I tillegg er de yngre legene på et tidspunkt i karrieren der de søker seg mot faste ansettelser. Forrige utgave av denne artikkelen så på tall per desember 2019. Siden den gang har andelen lister som betjenes av fastlønte økt med 2,0 prosentenheter.

Det er veldig tydelige forskjeller mellom store og små kommuner når det kommer til andelene næringsdrift og fastlønte. I de minste kommunene er et stort flertall av listene betjent av fastlønte fastleger, mens det bare er et lite mindretall fastlønte i de største kommunene.

Næringsdrivende fastlegers inntekter

Fastlegenes inntekter er mer kompliserte enn for andre yrkesgrupper med tilknytning til offentlig sektor. De fleste yrkesgrupper er gjerne fast ansatte, og da gir lønnsstatistikken et dekkende bilde av inntekten gruppene får fra sitt arbeid. Blant fastlegene er som vi har sett over enkelte fast ansatte, og da har vi oversikt i lønnsstatistikken. Men for de næringsdrivende fastlegene er det mer komplisert. Denne gruppen har inntekter av flere typer. Fastlegene mottar et basistilskudd som avhenger av hvor mange innbyggere legen har på lista. Når fastlegene tar imot pasienter og yter tjenester, får de inntekter fra staten i form av refusjoner og fra pasientene i form av egenandeler. Dette er ikke lønn, men tilfaller legens selskap. Selskapet bærer også som regel kostnadene ved å drive legekontoret. Dette omfatter blant annet leie av lokale og lønn av personell.

Når legen tildeles en avtalehjemmel og får retten til å ha en liste og motta tilskudd, refusjoner og egenandeler, kan det også følge med forpliktelser til å delta i kommunalt arbeid. Dette kan være legevakt eller andre allmennlegeoppgaver. Da vil fastlegene også motta blant annet lønn og praksiskompensasjon for arbeidstiden og lønn eller annen godtgjørelse for deltakelse i legevakt.

Samlet sett betyr dette en fastlege har mange ulike former for inntekt fra sitt arbeid, og at vi også må kunne trekke fra kostandene ved drift av legekontoret for å se hva legene sitter igjen med. Dette kan vi ikke lese ut av lønnsstatistikken. SSB har derfor utarbeide statistikk basert på legenes ligningsoppgaver. Her rapporteres alle inntekter og kostnader, siden dette trengs for å beregne riktig skatt. Ligningsdataene gir dermed et godt bilde på inntektsforholdene også til de næringsdrivende fastlegene. Rapporten «Fastlegers inntekter og kostnader 2020» finnes HER.

Tabellen vi viser til her omfatter en populasjon på drøyt 3000 næringsdrivende fastleger som oppfyller en del kriterier om at datakvaliteten må være god og at legene i utvalget driver som fastleger på fulltid, når tilhørende legevakt og annet allmennlege arbeid inkluderes. Tallene er dermed representative for en typisk fastlege. Utvalget er utviklet av SSB i samarbeid med partene.

Det mest sentrale inntektsbegrepet i rapporten er bruttoinntekt. Dette er samlet inntekt før skatt, men etter at kostnader til drift av legekontoret er trukket fra. De klart største delene av inntekten utgjøres av næringsinntekt og lønnsinntekt, der sistnevnte ofte er kommunal bistilling. Disse utgjør omtrent 95 prosent av bruttoinntekten, og deler av de resterende 5 prosentene kan også stamme fra fastlegevirksomhet. Men deler av den resterende inntekten utgjøres også av andre private inntekter. For eksempel utgjør pensjon i overkant av 20 000 kr. av bruttoinntekten, selv om den er knyttet til arbeid tidligere år.

Rapporten (tabell 3.12) viser at en fastlege i 2020 tjente i gjennomsnitt 1,90 millioner kroner. Av dette utgjør næringsinntekt 1,57 millioner og lønnsinntekt 0,23 millioner, jf. figur 5. Bruttoinntekten var høyere for leger med lange lister. Mens leger med mindre enn 750 innbyggere på listen hadde en inntekt på 1,62 millioner kroner i 2020, tjente en fastlege med 1500 eller flere innbyggere på listen 2,55 millioner kroner. Fastleger i små kommuner tjente likevel mer enn fastleger i andre kommuner. I kommuner med opptil 5000 innbyggere tjente fastlegene i snitt 2,05 millioner kroner, mens de i øvrige kommuner tjente 1,89 millioner. Inntekten øker også med alder, noe som sannsynligvis skyldes at eldre leger har lengre lister. Fastlegene under 30 år hadde lavest inntekt, men tjente likevel 1,68 millioner i 2020. Det bør nevnes at denne gruppen er liten.

I figur 5 kan du klikke på søylene for å få tall oppdelt etter den aktuelle variabelen.

Forrige rapport om næringsdrivende fastlegers inntekter brukte data fra 2018. Sammenligner vi tallene fra 2018 med tallene fra 202 finner vi en vekst i bruttoinntekt på 19,2 prosent for fastlegene samlet. Veksten har med vært lavere i kommuner med under 5000 innbyggere enn i større kommuner, med 12,7 mot 20,0 prosent. Nivået er likevel fortsatt høyere i de små kommunene.

Lønn for kommunale stillinger

For den delen av fastlegenes inntekter som kommer fra lønn for arbeid i kommunal stilling, kan vi finne data i PAI-registeret. Her presenterer vi lønnstall for ulike grupper leger. Med «lønn» mener vi i figur 6 og 7 summen av grunnlønn og faste og variable tillegg, eksklusive bonus og overtid. Tallene viser lønnsnivået i desember 2021, omregnet til årsbeløp.

Vi ser av figur 6 at leger (alle ansatte på stillingskode 8527) i kommunal sektor hadde en lønn på 995 000 kr. ved utløpet av 2021. Av dette var 951 000 kr. grunnlønn og 44 000 kr ulike faste eller variable tillegg. Det ligger på denne koden et par LIS-leger (turnusleger) som har et vesentlig lavere lønnsnivå. Når disse holdes utenfor, var legers gjennomsnittslønn på 1 022 000 kr.

Fastlegene tjente noe mer enn dette igjen. Om vi ser på lønnen i de kommunale stillingene til fastlegene, finner vi at de i desember 2021 i gjennomsnitt tjente 1 081 000 kr. Av dette var 1 023 000 kr. grunnlønn. Dette tallet omfatter både fastlønte fastleger og de næringsdrivende fastlegene sine kommunale bistillinger. Om vi begrenser utvalget til fastleger med full stilling i kommunen, finner vi at disse har en lønn på 1 122 000 kr, hvorav 1 071 000 kr er grunnlønn.

Figur 7 viser lønn i kommunale stillinger for ulike grupper av fastleger. Legene er delt inn etter hvorvidt de er fastlønte eller næringsdrivende og hvorvidt de er spesialister i allmennmedisin eller ikke (begge i henhold til Helfos oversikt over mottakere av basistilskudd). Vi ser av figuren at fastlønte fastleger har høyere lønn enn næringsdrivende fastleger har i sin kommunale bistilling og at spesialister i allmennmedisin tjener mer enn øvrige. Høyest lønn har de fastlønte spesialistene, med 1 203 000 kr. i året. Av dette var 1 144 000 kr. grunnlønn.

Det er stor variasjon i lønnen for legene, og noen høytlønte trekker gjennomsnittslønnen opp. I slike tilfeller kan det også være nyttig å se på medianlønnen, siden den også kan gi et bedre uttrykk for hva en vanlig lønn ligger på. I figur 8 vises median-grunnlønn for de samme gruppene som vises i figur 6 og 7. Her ser vi blant annet at medianen av grunnlønnen for leger er 910 000 kr, mens den er 970 000 kr. for fastlegene (både fastlønte fastleger og næringsdrivendes bistillinger inngår).