Sykefraværet i kommunesektoren første halvår 2022

I andre kvartal var legemeldt fravær fortsatt relativt høyt, men i kommunene var det på samme nivå som i andre kvartal i fjor, og i fylkeskommunene noe lavere.

1. Sykefraværsutviklingen i hovedtrekk

Legemeldt sykefravær for alle sektorer samlet (statlig, kommunal og privat) utgjorde 5,2 prosent i andre kvartal. I kommunesektoren var det legemeldte fraværet 7,6 prosent i kommunene og 5,2 prosent i fylkeskommunene. Dermed var det legemeldte fraværet i kommunene 2,4 prosentenheter høyere enn gjennomsnittet for alle sektorer, mens fylkeskommunene lå likt med gjennomsnittet. Dette er det samme mønsteret som vi har sett tidligere.

Tabell 1: Legemeldt sykefravær alle sektorer, kommuner og fylkeskommuner.  1. kvartal 2020 – 2. kvartal 2022.

Det finnes ikke noe register over egenmeldt sykefravær i Norge. Av den grunn gjennomfører SSB hvert kvartal en utvalgsundersøkelse for å kunne estimere det egenmeldte sykefraværet. SSB publiserer tall for det samlede fraværet i kommunesektoren, hvor både legemeldt og egenmeldt fravær inngår. Det publiseres imidlertid ikke tall for egenmeldt fravær i kommunesektoren. Tabellen nedenfor viser det samlede sykefraværet i de tre hovedsektorene som statistikken er inndelt i.

Tabell 2: Egen- og legemeldt sykefravær i alt, etter sektor. 1. kvartal 2020 – 2. kvartal 2022.

Ser vi på det samlede sykefraværet (egen- og legemeldt), så var det en betydelig økning i første. kvartal 2022 sammenlignet med samme kvartal 2021. Sykefraværet økte også i andre kvartal, men økningen var klart svakere enn i første kvartal.  Denne utviklingen ser vi i alle de tre hovedsektorene; kommunal, statlig og privat sektor.

Sykefraværet varierer fra kvartal til kvartal i et noenlunde likt mønster fra år til år. Etter justering for sesongvariasjoner og korona- og influensadiagnoser, ligger sykefraværet i andre kvartal 2022 litt over samme kvartal i fjor. SSB rapporterer om stor nedgang i det koronarelaterte sykefraværet i andre kvartal, etter en kraftig økning på grunn av omikron i første. kvartal.  Veksten i sesong-, influensa- og koronajustert sykefravær fra første til andre kvartal i år betyr at sykefravær som ikke er relatert til korona eller influensa, har økt.

IA-avtalen
Intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har et overordnet mål om å skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall fra arbeidslivet, og på denne måten øke sysselsettingen. IA-avtalen ble inngått første gang i 2001 mellom partene i arbeidslivet, staten som arbeidsgiver og regjeringen, og den gjelder nå hele arbeidslivet. Avtalen er fornyet flere ganger, senest 1.1.2019. Et av hovedmålene i den gjeldende avtalen, er at sykefraværet i løpet av fireårsperioden 2019–2022 skal reduseres med ti prosent, sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018. Rapportering om utviklingen i sykefraværet justert for sesong, influensa og korona, viser at dette målet ikke var nådd ved utgangen av 2021. Rapporten kan leses her.

2. Sykefraværet i kommunene og fylkeskommunene

Sykefraværet i kommunene varierer mellom ulike sektorer. Barnehager og sykehjem har klart høyere fravær enn gjennomsnittet i kommunene. Det legemeldte fraværet i barnehagene var 26 prosent høyere enn gjennomsnittlig legemeldt fravær i kommunene i andre kvartal 2022, mens legemeldt fravær i sykehjem var 16 prosent høyere enn gjennomsnittet.

Figur 1. Legemeldt sykefravær etter næring 1. kvartal 2019 – 2. kvartal 2022. Kommuner

Både i barnehager og sykehjem var legemeldt sykefravær høyere i første kvartal i år enn i første kvartal i 2021. I andre kvartal var derimot fraværet lavere enn i 2021 på begge tjenesteområdene. Barnehager og sykehjem er omfattet av bransjeprogrammet i IA-avtalen, som innebærer prioritert innsats mot sektorer og bransjer med sikte på redusert sykefravær og frafall og forbedring av arbeidsmiljøet. Statistikk som NAV utarbeider for bransjeprogrammet, viser at sykefraværet jevnt over er høyere i kommunale barnehager enn i private og ideelle barnehager. Sykefraværet varierer både med alder og kjønn, og forskjellene kan delvis forklares med høyere andel eldre ansatte og høyere andel kvinner i kommunale barnehager enn i de private.  Ansatte over 50 år utgjorde 32 prosent av de ansatte i kommunale barnehager og 23 prosent av de ansatte i private barnehager, ifølge NAVs statistikk for bransjeprogrammet. Andelen kvinner i kommunale og private barnehager var henholdsvis 89 prosent og 86 prosent i 2021.

Figur 2. Legemeldt sykefravær etter kjønn og næring. 2. kvartal 2022. Kommuner

I fylkeskommunene arbeider tre fjerdedeler av de ansatte i videregående skole. Det er derfor naturlig at samlet, legemeldt fravær i fylkeskommunene i stor grad gjenspeiler fraværet i videregående skole. I figur 3 ser vi at fraværet i yrkesfaglige studieretninger er høyere enn i allmennfaglige studieretninger. Det er tydelige sesongvariasjoner i fraværet, med høyest fravær i første kvartal. Vi ser at fraværet var høyere i første kvartal 2022 enn i samme kvartal året før i begge studieretningene og for fylkeskommunene samlet. I andre kvartal var det derimot lavere sykefravær enn i 2021 i fylkeskommunene samlet og i yrkesfaglig studieretning.

Figur 3. Legemeldt sykefravær etter næring 1. kvartal 2019 – 2. kvartal 2022. Fylkeskommuner

Mer sykefraværsstatistikk finnes på denne siden hos SSB