Regjeringens forventninger til regional og kommunal planlegging 2023–2027

Regjeringen legger fram nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging hvert fjerde år for å fremme en bærekraftig utvikling i hele landet.

De nasjonale forventingene er en overordnet del av plansystemet og beskrives gjerne som et nasjonalt planverktøy. De bygger på allerede vedtatt nasjonal politikk, men gis en politisk profil og prioritering av den regjeringen som vedtar dem. For kommunesektoren bidrar forventningene til en viss grad til samordning av nasjonale interesser og de gir forutsigbarhet for planoppgaver mellom kommune- og fylkestingsvalgene.

Sammen med kommunenes egendefinerte utfordringer og regionale føringer danner de nye nasjonale forventningene en viktig ramme for strategier og satsinger for regional og lokal planlegging.

Regjeringen legger vekt på fem hovedområder på bakgrunn av de mest aktuelle bærekraftsmålene og regjeringens prioriteringer for hvordan aktuelle utfordringer på områdene kan møtes gjennom den regionale og kommunale samfunns- og arealplanleggingen:

• Samordning og samarbeid i planleggingen
• Trygge og inkluderende lokalsamfunn
• Velferd og bærekraftig verdiskaping  
• Klima, natur og miljø for fremtiden
• Samfunnssikkerhet og beredskap

KS deler regjeringens syn på at regional og kommunal planlegging er fylkeskommunenes og kommunenes viktigste styringsverktøy for en bærekraftig samfunnsutvikling.

De fem hovedområdene i de nasjonale forventningene samsvarer godt med hva KS anser som viktige områder som bør håndteres gjennom regional og kommunal planlegging.

KS vil spesielt løfte fram kommunenes ansvar og gode forutsetninger for å konkretisere viktige nasjonale politiske mål i en lokal kontekst, slik dette beskrives i den aller første av regjeringens 72 forventninger til regional og lokal planlegging:

Bærekraftsmålene, nasjonale klima- og miljømål, lokalt folkestyre og løsninger som styrker verdiskaping og bosetting i hele landet, legges til grunn for den overordnede samfunns- og arealplanleggingen og for statens deltakelse i planprosessene.

KS merker seg spesielt at forventningsdokumentet også lover at berørte myndigheter gir tidlige og tydelige signaler om viktige interesser og hensyn i kommunale planprosesser. Statlige innsigelser skal bli færre og samordnes bedre, og de nasjonale forventningene kan ikke benyttes som selvstendig grunnlag for innsigelse.  

KS er enig med regjeringen i at kommunal og regional planlegging bør legge til rette for grønn omstilling, bærekraftig verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser i hele landet.

Regjeringen forventer også at omstillingen til lavutslippssamfunnet og bidrag til oppnåelse av klima- og miljømålene prioriteres gjennom arealplanlegging som reduserer utslipp, arealbeslag og transportbehov. Kommunesektoren bes også om at samfunnssikkerhet og beredskap vektlegges i planleggingen.

KS ser på dette som nyttige påpekninger av viktige samfunnshensyn i planleggingen. Det er all grunn til å anta at kommunene og fylkeskommunene vil være bevisste på dette i planprosessene i årene framover.

Regionale planer og regionale perspektiver blir påpekt som viktig for å håndtere kommuneoverskridende utfordringer. KS bidrar aktivt til utvikling av areal- og naturregnskap som kunnskapsverktøy i kommunal planlegging i samarbeid med landets fylkeskommuner og statlige aktører.

KS jobber for å styrke fylkeskommunenes planfaglige veilederrolle og i KS' folkevalgtprogram er det lagt særlig vekt på samfunnsplanlegging som politisk styringsverktøy. Herunder ser vi også på muligheter for forenkling og effektivisering av planstrategi og planprogram for samfunnsdelen.

KS savner oversikten over statlige planretningslinjer som skal utarbeides eller revideres i kommende fireårsperiode. Oversikten som fulgte i de forrige forventningene, var nyttig for forutsigbarhet om hva som kommer av ny nasjonal politikk for planlegging.