Publisert: 12.12.2018
I utvalgets rapport heter det blant annet: «I dag sitter kommunene med mye av oppsiden av risikabel arealplanlegging i form av næringsutvikling og skatteinntekter, mens nedsiden i form av utgifter til naturskadeerstatningsutbetalinger ligger hos forsikringsforetakene og deres kunder».
- Dette er en virkelighetsbeskrivelse vi ikke kjenner oss igjen i. I KS kjenner vi ingen arealplanleggere eller kommunale beslutningstakere som med dagens kunnskap tar slik stor risiko. Gjør de det, påtar de seg også en betydelig økonomisk og juridisk risiko, fastslår Eide.
Han påpeker at problemet med naturskader etter ras og flom først og fremst gjelder områder som ble utbygd under andre forhold og ut fra et annet kunnskapsgrunnlag enn det vi har i dag.
Trenger ressurser til sikring
- Det mest presserende problemet er hvordan det skal skaffes ressurser til å sikre disse områden, og dette kan vi ikke se at drøftes i rapporten, påpeker Eide, og legger til at NVE har beregnet et minstebeløp for slik sikring til å ligge på minst 2,5 milliarder kroner over en tiårsperiode.
Kommunenes og fylkeskommunenes behov for en forsikringsordning som dekker naturskade på egen infrastruktur utover de begrensede midlene i dagens skjønnsmiddelordning diskuteres heller ikke i rapporten.
- Dette er overraskende og vi håper dette blir drøftet nærmere i den videre behandlingen av utvalgets rapport, sier Eide.
Mye nyttig stoff
Samtidig understreker han at rapporten har mye nyttig stoff for kommunale beslutningstakere.
- Rapporten inneholder blant annet en god beskrivelse av klimautfordringen, et sett med prinsipper for håndtering av klimarisiko i både privat og offentlig sektor og anbefalinger om beslutningsprosesser, sier Eide.
