Publisert: 12.06.2019
KS har ved ulike anledninger tatt til orde for en opptrappingsplan for klimatilpasning i norske kommuner. Målet er å sikre tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å håndtere utfordringene. Undersøkelsen viser at dette er helt nødvendig om Norge i sum skal kunne møte et klima i endring. Et skjerpet ansvarsregime uten tilføring av tilstrekkelige ressurser skaper usikkerhet i mange lokalsamfunn.
Klimaendringer rammer norske kommuner ulikt og varierer med faktorer som geografisk størrelse, næringsgrunnlag, befolkningssammensetning og naturtype. En nasjonal analyse vil sammen med regionale klimaprofiler kunne gi et målrettet og effektiv kunnskapsgrunnlag for håndtering av klimatilpasning i Norge. Analysen bør beskrive karakter og grad av sårbarhet i kommunene.
Undersøkelsen er utført i elleve kommuner og bygger på KS’ nasjonale undersøkelse i 2017. Alle kommuner har utøvd stor innsats i arbeidet med klimatilpasning i hovedsak som følge av store naturhendelser i de senere år.
Rapportens hovedfunn:
- Kommunene har problemer med å sette av tilstrekkelige administrative ressurser til å arbeide systematisk med klimatilpasning. Det arbeides dessuten i for liten grad tverrsektorielt.
- Kommunene etterlyser større statlig ressursinnsats. Få kommuner kan vise til frie inntekter som kan føre til vesentlig økonomisk egeninnsats til kostnadskrevende tiltak.
- Arbeidet med naturfare - og da særlig vann på avveie - fremstår som det klart høyest prioriterte området for klimatilpasning.
- Det er fortsatt et stort behov for kunnskap og denne må gjøres langt mer lokal relevant og løsningsorientert.
- Omfanget av statlige styringssignaler er stort, men disse oppleves som såpass generelle at det er vanskelig å omsette dem til lokale forhold.
- Lokal innsats blir i stor grad utløst av negative hendelser. Det er lettere å få til en etter-snar enn en føre-var strategi i klimatilpasning.
- Kommuner i sammenslåingsprosesser oppgir at de har vesentlig mindre ressurser å sette inn enn de ellers ville hatt.