Innspill til stortingsmeldingen om klimatilpasning

I tillegg må det synliggjøres hvordan Norge skal møte konsekvenser av klimarelaterte hendelser i andre land som påvirker forhold i vårt eget land, eksempelvis matsikkerhet, tilgang på nødvendige medisiner, leveranse av viktige komponenter til industriproduksjon, og økt innvandringspress.

Kommunesektoren må som sentral aktør i å forebygge mot klimaendringer, rustes opp til bedre å kunne håndtere de mange utfordringene. Økt kompetanse, kapasitet og bedre finansieringsordninger er avgjørende for å kunne gjennomføre nødvendige klimatilpasningstiltak. Dette bekreftes i KS' spørreundersøkelse om klimatilpasning i kommunene fra 2021 (nettartikkel).

Stortingsmeldingen «Klimatilpasning i Norge» (Meld. St. 33; 2012-2013), ligger på denne nettsiden, har bidratt til et løft i både oppmerksomhet og kunnskap om klimatilpasning i kommunene. Den nye meldingen må bygge videre på dette og samtidig ha økt oppmerksomhet på å omsette kunnskapen til handling.

Hyppigheten av større ødeleggende værhendelser har økt kraftig over de siste tre tiårene (pdf). Det er derfor viktig at kommende melding fokuserer på tiltak som også forebygger mot skader i eksisterende bygg og infrastruktur.

Kompleksiteten i klimatilpasningsarbeidet må ikke undervurderes. Det er viktig også å forberede seg på konsekvensene av de mindre synlige og mer gradvise hendelsene, det som over tid endrer økosystemer, påvirker landbruket, utfordrer drikkevannskvaliteten og i verste fall gir oss nye klimarelaterte helseproblemer. Klimatilpasning må håndteres gjennom en mest mulig koordinert og bred innsats på tvers av sektorer.

Meldingen bør derfor inneholde forslag til bedre samordning på tvers av departementene og statlige virksomheter, slik også Riksrevisjonen har påpekt behovet for (nettside).

Forventninger til konkrete forslag i meldingen

KS mener meldingen må inneholde forslag til økt kompetanse og kapasitet i kommunesektoren til å håndtere de økende utfordringene, gjennom å:

• Opprette og finansiere drift av regionale nettverk i alle fylker (samarbeid fylkeskommune, statsforvalter og KS regionalt).
• Styrke utdanning for relevant fagkompetanse innen blant annet planlegging, geologi, hydrologi, økologi og vann- og avløpssektoren.
• Utvikle verktøy og styrke kapasitet for håndtering av klimarisiko i bredt perspektiv.

Innen ansvar og finansiering er det behov for:

• En betydelig økning i bevilgningene til forebyggende sikringstiltak mot flom og skred som sist beskrevet i Gjerdrum-utvalgets anbefalinger (nettside).
• Å avklare avgiftsfinansiering som stimulerer til bedre overvannshåndtering.
• Avklare nasjonalt ansvar for overvannshåndtering og havnivåstigning.
• Å sikre et enhetlig regelverk der overvann og overvannsanlegg defineres i vass- og avløpsanleggsloven (nettside) og ikke i forurensningsloven (nettside).

Overvann er i utgangspunktet ikke forurensning, med mindre det blir det gjennom kontakt med forurenset terreng eller blir ledet sammen med spillvann. Overvannsproblemet er i utgangspunktet knyttet til mengden vann. For å minimalisere forurensningen og satse på naturlig rensing må det legges til rette for økt bruk av naturbaserte løsninger. Dette krever at slike anlegg ikke defineres i forurensningsloven med et objektivt ansvar for de som eier overvannsanleggene, offentlig som private. Å unngå det objektive ansvaret vil i seg selv være et insitament for å etablere slike anlegg framfor å blande det med spillvann ved å sende det i avløpsanlegg.

Samspillseffekter mellom politikkområder

«Naturen kan redde oss, men bare om vi redder den først» heter det i FNs klimapanels andre delrapport fra 2022 (nettside). Vindkraftanlegg bygd i myr, eller skogplanting på steder det opprinnelig ikke hører hjemme, kan gi negative effekter for både klima, natur og klimatilpasning. Det gjelder selv om målet er å avgrense klimaendringer.

Manglende oppmerksomhet rundt samspillseffekter (synergier og konflikter) mellom ulike politikkområder i klima- og miljøpolitikken kan utgjøre en risiko både for klima og natur. KS har fått utarbeidet en rapport som ser på sammenhengene mellom politikkområdene klima (både utslippsreduksjoner og klimatilpasning), naturmangfold (økologi) og fornybar energi (nettside).

KS mener samspillseffekter bør være en del av arbeidet med klimatilpasning, da det er betydelige sammenheng mellom klimatilpasning og hvordan vi forvalter naturen. Det er derfor viktig at også dette perspektivet blir drøftet i den kommende stortingsmeldingen.

KS har også fått gjennomført en utredning om bærekraftig arealbruk (nettside) som blant annet anbefaler at naturkartlegging vil kunne bidra til løsninger som både kan redusere klimagassutslipp og klimarisiko, og samtidig ivareta naturmangfold. Dette vil blant annet fordre nye miljødata som gir grunnlag for å vurdere samspillseffekter mellom klimatiltak, areal- og naturforvaltning.

Handlingsplan

Vi legger til grunn at det er en premiss også for den kommende stortingsmeldingen at økonomiske forpliktelser som følge av forslag i meldingen vil avklares gjennom årlige budsjettprosesser. KS mener at klimatilpasningsutfordringene for samfunnet er så store at en stortingsmelding bør følges av en politisk forpliktende, konkret handlingsplan for klimatilpasning. Stortingsmeldingen bør varsle at dette vil følge etter Stortingets behandling av meldingen.