Høyere ambisjonsnivå for klimatilpasning i kommunene

Dette viser resultater fra intervju med ledere og fagfolk i ti norske kommuner som deltok i KS' kommunenettverk om klimatilpasning 2022-2023. Rapporten er utarbeidet av Norsk senter for bærekraftig tilpasning, Noradapt, og er en oppfølging av KS’ nasjonale spørreundersøkelse som ble gjennomført i 2021.

Et hovedinntrykk fra intervjuene er at de fleste negative trendene som den nasjonale spørreundersøkelsen viste, er knyttet mer til høyere ambisjonsnivå i kommunene enn til en nedgang i ressurser eller forverring av statens evne til å samarbeide. Mye godt arbeid er på gang i kommunene, men viljen til å drive klimatilpasningsarbeidet videre er langt større enn hva vilkårene tillater.

Noen funn fra kommuneintervjuene:

Organisering og integrering

Manglende interesse for klimatilpasning og for lite midler gjør at det er en reaktiv innsats som preger klimatilpasningen i Norge i dag. Det må et skikkelig uvær til før bevilgningene kommer. «Bevilgende regn» blir brukt for å skildre fenomenet, og er et godt etablert begrep i kommunesektoren.

En kommune som har lagt klimatilpasning inn i økonomiplanleggingen, sier at nøkkelen har nettopp vært å sette søkelys på de økonomiske fordelene ved klimatilpasning. Manglende oppmerksomhet over tid vil trolig kunne øke utgiftene til kommunene mye sammenlignet med kostnadene ved å gjøre forebyggende tiltak nå.

Barrierer

Manglende oppmerksomhet og ressurser over tid svekker også motivasjon og interesse for å drive klimatilpasningsarbeid. Når det mangler ressurser til å iverksette nødvendige tiltak over tid går ut over lysten til å drive aktivt med klimatilpasning.

Fagfolk som er forespurt, ser færre problemer med manglende statlig samordning enn kommuneledelsen gjør. Ledelsen kjenner seg mer igjen i vurderingen av at manglende samordning er en barriere. Det pekes på konflikter mellom jordvern og samferdsel, mellom natur og klima, og mellom hav- og landforvaltning. Dette kommer sterkt til uttrykk ved ulike og ofte motstridende signaler fra statlige myndigheter.

Noen opplever at enkelte sektorer, forvaltningsnivå eller hensyn dominerer over andre. Dette kommer sterkest til uttrykk gjennom at energisektoren har unntak fra plan- og bygningsloven (PBL). PBL kalles gjerne kommunenes viktigste samordningslov.

Fagområder med utfordringer

Avløp/overvann, veg/gate/park og landbruk er de områdene som oppleves som mest utfordrende ifølge undersøkelsen fra 2021. Informantene i den nye undersøkelsen mener at årsaken til at disse områdene oppleves som mest krevende henger sammen med at det er disse områdene kommunen har arbeidet lengst med. Her har kommunene best kunnskap om og kjennskap til tiltak og konsekvenser, og ser samtidig et vedvarende udekket behov. Samtidig er det en fare for at mer gradvise og indirekte hendelser, som økende råteskader, havnivåstigning eller migrerende sykdommer, ikke får tilstrekkelig oppmerksomhet og prioritet når det hele tiden mangler ressurser til klimatilpasning.