Publisert: 14.02.2020
Etter en begivenhetsrik uke 6 var det mindre å ta tak i for makroøkonomene denne uka, men til gjengjeld var det futt i mandagens konsumprisindeks (KPI). Den underliggende inflasjonen målt med 12-månedersveksten i KPI uten energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE), falt gradvis fra en topp i mars i fjor på 2,7 prosent til 1,8 prosent i desember. I januar spratt den opp i 2,9 prosent.
En oppsplitting av KPI-JAE etter leverende sektor viser en markert oppgang i 12-månedersveksten i de fleste hovedkomponenter. Unntakene er husleie og tjenester hvor arbeidskraft dominerer. For begge disse viktige gruppene var prisstigningen uendret fra desember til januar. Hoppet i prisstigning var litt høyere for importerte varer enn norskproduserte. Det er grunn til å tro at noe av økningen i prisstigningstakt er knyttet til kronesvekkelsen gjennom siste halvannet år. Utviklingen i varehandelens fortjenestemargin er imidlertid på kort og mellomlang sikt svært viktig. Fra media går det fram at deler av detaljhandelen sliter med lønnsomheten. Sportsbransjen kanskje aller mest med konkurranse fra nettbutikker og en dårlig vinter mange steder, og blant annet med en stor konkurs som resultat. Her kan det nok ligge an til en markert negativ prisimpuls i februar, når vintervarene må ut.
I fjor var det en markert vekst i KPI-JAE i februar. Det skjer neppe i år, etter den kraftige økningen i januar, og 12-månedersveksten vil da gå ned. For meg virker det mest sannsynlig at noe av økningen var en «blipp», men at noe også reflekterer kronesvekkelsen.
12-månedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) økte fra 1,4 prosent i desember til 1,8 prosent i januar. Det er utsikter til at kraftprisene faller ganske kraftig i år sammenliknet med i fjor. Dermed kan KPI komme til å vokse vesentlig mindre enn KPI-JAE, og den samlede prisstigningen bli ganske lav til tross for økt underliggende inflasjon.
Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene kommer mandag 17. februar med et anslag for KPI-veksten i 2020.
