Publisert: 07.12.2020
Arbeidsmarkedet
Siste uke var det en liten økning i helt arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak, men en litt større reduksjon i delvis arbeidsledige. Antall helt arbeidsledige utgjorde 3,9 prosent av arbeidsstyrken, mens summen av alle NAVs kategorier ledige utgjorde 6,9 prosent. Disse ukestallene er ikke sesongjustert. Ledigheten er normalt litt lavere enn ellers i november og desember.
Antall helt ledige er nær det dobbelte av for ett år siden, mens det er mange ganger flere delvis ledige.
Gjeld
Gjeldsveksten i kommunesektoren er fortsatt meget høy. Målt fra samme måned året før var veksten i oktober 7,8 prosent. Dette er riktignok klart lavere enn i september, men tilsvarer gjennomsnittet hittil i år. Gjeldsveksten i kommunesektoren har økt mer eller mindre sammenhengende fra slutten av 2018. Om denne tendensen nå er slutt gjenstår å se, men gjeldsveksten og gjeldsnivået er uansett høyt. Høy gjeldsvekst peker i retning av høye kommunale investeringer, men innebærer isolert sett også et mindre økonomisk handlingsrom.
Gjeldsveksten i husholdningene økte litt i oktober og det har vært en liten tendens til økt vekst etter juni. Det kan dermed se ut til at tendensen til lavere gjeldsvekst som startet i mai 2017 har snudd. Lave renter og høy boligprisvekst gjør dette omslaget lite overraskende.
Gjeldsveksten i bedriftene gikk ytterligere litt ned i oktober. To og et halvt år med underliggende nedgang fortsetter dermed. Det er intet godt tegn med tanke på utviklingen i næringslivets investeringer.
Boligpriser
Boligprisen økte (sesongjustert) med 0,8 prosent i november. Ujustert var det riktignok et fall på 0,1 prosent, men det er den sesongjusterte veksten som «betyr noe», det er den som kan sies å fortelle noe om den underliggende utviklingen. Sesongforløpet som en forsøker å fjerne når man gjør en slik justering, kan også være knyttet til systematikk i hva slags boliger som selges når. I prinsippet burde slike effekter fjernes når man lager prisstatistikken, men selv om teori og praksis i teorien er lik, er det ikke det i praksis. Prispåvirkelige forhold knyttet til beliggenhet i et gitt området, vil det for eksempel i praksis være umulig å korrigere 100 prosent for.
I de siste månedene har realboligprisen kommet over den tidligere toppen våren 2017. Den høye boligprisveksten må forventes å bidra til økt boligbygging, og er dermed ett av ikke alt for mange lyspunkt for aktiviteten i norsk økonomi i tiden framover.
Renter
Det var en ørliten nedgang (0,02 prosentpoeng) i typiske flytende boliglånsrenter for utestående lån fra september til oktober. Gjennomsnittet er nå 1,86 prosent. Renta for nye utlån holdt seg uendret på 1,81 prosent. Gjennomsnittlig innskuddsrente gikk like ørlite ned - til 0,41 prosent.
Innkjøpssjef-indeks (PMI)
PMI for november indikerer en liten økning i produksjon og et lite fall i sysselsettingen for industrien. Ordretilgangen, som er en pekepinn for utviklingen framover, falt klart fra oktober og peker i retning av en litt svakere utvikling framover.
Budsjettenighet og oljepengebruk
Enighet mellom regjeringen og FrP innebærer en klar økning i oljepengebruken sammenliknet med anslaget i NN21. NTB forteller at regjeringen nå anslår oljepengebruken til 3,3 prosent av verdien av oljefondet ved inngangen til 2021.
Skal vi tro på dette anslaget? På den ene siden er det grunn til å frykte økte utgifter til pandemien, men samtidig er fondet per i dag klart større enn anslaget i NB21 for verdien ved inngangen til 2021. 3,3 prosent er ikke så mye høyere enn handlingsregelens krittstrek, og det er samtidig en god del midlertidige korona-utgifter i disse tallene. På den annen side er krona svak, noe som gir et betydelig bidrag til å heve verdien av fondet. Som en langsiktig strategi burde en også ha en betydelig sikkerhetsmargin til 3-prosent banen. En må regne med betydelige svingninger i både kronekurs og aksjeverdier. Det er dog ingen grunn til å nå 3 prosent-banen med en sikkerhetsmargin før krisen er lagt bak oss.
Oljepris, kronekurs og fond
Moderate markedsbevegelser denne uka. Oljeprisen har gått både ned og opp, og var fredag morgen nær 50 dollar per fat – høyeste pris på lang tid. Krona har styrket seg noe siste uke, mens oljefondet målt i kroner holder seg høyt, men 50 mrd. kroner lavere enn rekorden.
Oljesektorens «betydning» for norsk økonomi
I en ny/oppdatert rapport fra SSB ser man på den direkte betydningen av oljesektoren for norsk økonomi: Det var i 2018 148.800 sysselsatte i Norge i den norske utvinningssektoren (direkte) samt sysselsatte i andre næringer som kan knyttes til leveranser til den norske utvinningssektoren (indirekte). Dette tilsvarer 5,6 prosent av de sysselsatte. Den indirekte sysselsettingen er mer enn 5 ganger større enn den direkte. Foreløpige beregninger viser at den tilsvarende sysselsettingen i 2019 økte med nesten 10.000 personer, og vil da utgjøre 5,9 prosent. Importandelen (direkte og indirekte) for utvinningssektorens investeringer og produktinnsats var 41,7 prosent i 2018. Dette er lavere enn i de to foregående årene, men vesentlig høyere enn i 2012 og 2013.
Vær oppmerksom på at disse beregningene er statiske og partielle, og at en rekke effekter (med ulike fortegn) er utelatt:
- Myndighetens skatteinntekter/bruken av oljepenger er ikke med
- Virkningen av husholdningenes bruk av merinntektene som følger av oljevirksomheten er ikke med
- Virkningen av kronekursens følsomhet for oljeprisen er ikke med
- Virkninger gjennom at oljenæringen bidrar til å svekke den kostnadsmessige konkurranseevnen og «beslagleggingen» av knappe kompetanse-ressurser («noen av de lyseste hodene») er ikke med
Formuen til lavinntektsgrupper
Ny rapport fra SSB som ser på beregnet formue til husholdningene og spesielt formuen til de med lav inntekt. Husholdninger med lav inntekt har naturligvis gjennomgående beskjedne formuer, men det er unntak. Noen har i utgangspunktet en stor formue og en moderat inntekt, og formueskatten vil da kunne bringe dem inn i lavinntektsgruppen. Andre har lavinntekt i enkelt år som følge av store underskudd i næring eller store negative kapitalinntekter, men kan ha store formuer.
14,2 prosent av husholdningene i 2018 hadde lavinntekt. Av dem hadde 57 prosent også lav beregnet formue. Av øvrige husholdningene har 21 prosent lav formue.
Medianformuen for lavinntektshusholdninger var nær 0, mens gjennomsnittsformuen til de 5 prosent av husholdningene med lavinntekt som hadde høyest formue, var 28 millioner.
Lav inntekt er definert som at husholdningen samlede inntekt per forbruksenhet er under 60 prosent av medianen (EUs metode). Formuen er beregnet nettoformue basert på bl.a. selvangivelsesstatistikk, men justert opp i henhold til nedjusteringsfaktorer i skatteopplegget. SSB antar at formuen likevel ofte vil være undervurdert. Pensjonsformue er ikke inkludert i tallene for formue. Lav formue er definert som en nettoformue per forbruksenhet på under 25 prosent av lavinntektsgrensen.
