Uke 41: Høy konsumprisvekst

Konsumpriser

Den underliggende inflasjonen, målt ved konsumprisindeksen uten energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE) på 12-månedersbasis, økte ytterligere fra 4,7 prosent i august til 5,3 prosent i september. Veksten i den tototale konsumprisindeksen (KPI) økte fra 6,5 til 6,9 prosent.

12-månedersveksten i KPI-JAE etter leverende sektor, viser at det har vært en økning for alle hovedgrupper. I likhet med forrige måned finner vi den klart største økningen i prisstigningstakten for importerte jordbruksvarer, men det var et klart hopp også for norskproduserte varer, både fra jordbruk og ellers. Alt dette dreier seg i stor grad om matvarer.

Prisveksten for tjenester hvor arbeidskraft dominerer, økte med 0,5 prosentpoeng til 3,1 prosent, men er fremdeles lavere enn den lokale toppen i juli på 3,4 prosent. Isolert sett indikerer dette at inflasjonen fremdeles i relativt liten grad har sammenheng med høy norsk lønnsvekst.

Inflasjonsøkningen henger derimot i stor grad sammen med de kraftige prisimpulsene fra utlandet, først og fremst på råvarer og energi som er viktige innsatsfaktorer i mye norsk produksjon. Men ettersom inflasjonen i utlandet også er høy og norske kroner har svekket seg gjennom det siste halvåret, må en vente slike impulser også på ferdigvarer og halvfabrikata.

Prisveksten for tjenester med andre viktige kostnadskomponenter enn lønn har steget markert så langt gjennom året. Dette henger i stor grad sammen med høye drivstoffpriser og utviklingen innen luftfart. 12-månedersveksten for prisen på flyreiser har økt fra 7 prosent i januar til 35 prosent i september.  

Elprisene økte med 10,5 prosent fra august til september, men dette var noe mindre enn for tilsvarende periode i fjor. Det bidro til at 12-månedersveksten i KPI økte mindre enn KPI-JAE. 

Både drivstoffpriser og elpriser er klart høyere enn for ett år siden og bidrar stil tross for husholdningenes strømstøtte til å heve KPI-veksten med 1,6 prosentpoeng. Strømstøtten bidro isolert sett til å senke KPI-veksten med 3,0 prosentpoeng i september. Uten strømstøtten hadde KPI-veksten vært 9,9 prosent.

Byggekostnader

Byggekostnadsindeksen for boligbygg falt med 0,1 prosentpoeng fra august til september, og 12-månedersveksten gikk ned fra 7,2 til 5,2 prosent. Utviklingen er i hovedsak en refleks av økningen gjennom andre halvår i fjor. Dette betyr ikke at byggekostnadene er på vei ned, men veksten i kostnadene reduseres. Uendret indeks ut året vil gi en vekst i årsgjennomsnittet på 8,4 prosent.

Materialkostnadene falt 0,2 prosent i september, og det er disse som har ført til den høye veksten i byggekostnader gjennom fjoråret. 12-månedersveksten i disse kostnadene nådde en topp i november i fjor med hele 28 prosent. På bakgrunn av fall fra svært høye nivåer på en del viktige råvarepriser, har det vært ventet at byggekostnadene også ville falle. Dette vil trolig skje i november, mens det for desember-indeksen er mer usikkert da arbeidskraftskostnadene også innarbeides (det skjer hver tredje måned).

Magasinfylling

Norske vannmagasiner økte fyllingsgraden markert siste uke, og kom opp i 73,4 prosent. Dette er i overkant av 8 prosentpoeng under medianen for uke 40 (siste 20 år), men samtidig høyere enn på samme tid i fjor og nesten 10 prosentpoeng høyere enn den laveste observasjonen for uke 40 siste 20 år. Bedringen har kommet i høypris-områdene.

NHO-medlemsundersøkelse

Nærmere 2.500 bedrifter har svart på månedsundersøkelsen i begynnelsen av oktober. Overvekten av bedrifter som venter svak utvikling i markedene har økt markert gjennom de siste månedene. I oktober var det 44 prosent som ventet en svekkelse, mens bare 10 prosent ventet en forbedring. I juli var det balanse mellom optimister og pessimister.

Internasjonal økonomi

IMF la tirsdag fram nye prognoser som viser lavere økonomiske vekst neste år, og hovedbilde avviker lite fra det OECD la fram for noen uker siden. Veksten i verdensøkonomien, som er antatt å øke med 2,7 prosent i 2023, etter 3,2 prosent i år, er revidert ned med 0,2 prosentpoeng. Det vurderes som mer sannsynlig at det går vesentlig dårligere enn vesentlig bedre. BNP i Euro-området ventes å øke med 3,1 prosent i år og 0,5 prosent neste år. For USA er vekstratene henholdsvis 1,6 og 1,0 prosent. Inflasjonen i Euro-området ventes å bli 8,1 prosent i år og 5,7 prosent neste år.

Her kan man lese mer: https://www.imf.org/en/Blogs/Articles/2022/10/11/policymakers-need-steady-hand-as-storm-clouds-gather-over-global-economy

Markeder

Oljeprisen har svingt litt denne uken, men er fredag ettermiddag på 93 dollar per fat, og dermed litt lavere enn for en uke siden. Krona har styrket seg med 1 prosent i løpet av uka fram til fredag ettermiddag. Dette har bidratt til at kroneverdien av oljefondet fredag ettermiddag var nesten 250 mrd. kroner lavere enn sist fredag og 450 mrd. kroner lavere enn ved nyttår.