Publisert: 11.10.2021

Arbeidsledige (NAV)

Ujusterte tall viser at det har vært en liten nedgang i arbeidsledigheten i alle de tre gruppene: registrerte helt ledige, ledige på tiltak og delvis ledige siste uke. Nedgangen er imidlertid så liten at ingen av ledighetsratene med én desimal er endret. De helt ledige utgjorde 2,4 prosent av arbeidsstyrken, arbeidssøkere på tiltak 0,6 prosent og delvis ledige 1,6 prosent. Antall registrerte helt ledig har gått ned i alle fylker.  Manglende sesongjustering gjør også at disse tallene uansett ikke er så lett å tolke. 

Antall helt arbeidsledige i ulike hovedkategorier yrker, viser at det er et fåtall yrker hvor ledigheten er vesentlig større enn før korona. Det gjelder spesielt gruppene «reiser og transport», men også ledere og serviceyrker. I førstnevnte gruppe er ledighetsraten i september 1,5 prosentpoeng større enn i september 2019 og 1,2 prosentpoeng større enn i februar 2020. Tallene er ikke sesongjusterte.

Ikke helt overraskende er det også mindre arbeidsledighet innen enkelte andre yrker, men endringene er relativt små. Mer overraskende er det da at antall delvis ledige er høyere enn i februar 2020 for alle yrkesgruppene, men mest i de samme gruppene som for de helt ledige.

Nasjonalregnskap for august

BNP Fastlands-Norge økte med hele 1,1 prosent fra juli til august. Utrolig nok kan hele 0,7 prosentpoeng av denne veksten tilbakeføres til høy vekst i fiske og akvakultur som igjen kan forklares av at det ble fisket store mengder makrell i august – noe som ikke er vanlig. Dette illustrere hvor liten norsk økonomi er, og hvor sårbar månedstallene er for enkelthendelser.

Drivkreftene sett fra etterspørselssiden følger i stor grad mønsteret fra foregående måneder, men månedstallene går mye opp og ned. Som forventet økte privat tjenestekonsum i august. Varekonsumet falt riktignok litt, men ikke mer enn at privat konsum i alt økte. Privat konsum er imidlertid fremdeles lavere enn i februar 2020. Offentlig konsum økte også i august, og hvis det holder seg uendret ut resten av året, vil årsveksten bli 2,9 prosent.

I motsetning til i juli, var det en markert økning i investeringene i august (4,7 prosent). Det aller meste av økningen var i offentlig forvaltning (+ 15,6 prosent) og i andre tjenestenæringer på fastlandet utenom bolig (+10,7 prosent). De samlede investeringene utenom disse to grove gruppene falt litt fra juli til august, og fallet i boliginvesteringene var størst med -3,7 prosent. Investeringstallene er spesielt volatile og informasjonsgrunnlaget for månedstallene er mangefult. Det virker dermed sannsynlig at de samlede investeringene vil gå ned neste måned.

Eksporten av tradisjonelle varer gikk litt opp i august etter en kraftig nedgang i juli. Etter en markert oppgang gjennom andre halvår i fjor, har denne eksporten svingt rundt en ganske flat trend. Nivået i august var 2 prosent lavere enn i desember i fjor. På bakgrunn av at den tradisjonelle vareeksporten overrasket positivt i andre halvår i fjor, har utviklingen så langt gjennom 2021 vært litt skuffende. På grunn av det som skjedde i 2020 (stort positivt overheng inn i 2021) vil veksten i årsgjennomsnittet nærmest uansett bli ganske stor i år.

Om makrellfiske er godt eller dårlig har lite med konjunkturer å gjøre, og i noen grad er det kanskje bare en forskyvning av hvilken måned det kommer i. Det samme kan man imidlertid også si om produksjonen i andre næringer, for eksempel kraftproduksjonen, som i august har trukket BNP ned. Det vil også ofte være spesielle og unormale hendelser som er opphav til bevegelser i BNP og som i liten grad kan sies å indikere noe om det underliggende aktivitetsnivået eller konjunktursituasjonen.  Disse burde ideelt sett vært rensket ut – når man var opptatt av de litt større linjene for aktivtetsnivå og konjunktursituasjon. I praksis er det vanskelig. Det vil alltid være en haug slike, det vil være vanskelig å ha full oversikt og de fleste har ingen stor betydning. Dermed ender man som oftest opp med å kommentere/korrigere for enkelte store avvik i analyser av utviklingen.    

Etter den markerte veksten i august var BNP Fastlands-Norge 1,6 prosent høyere enn i februar 2020. Ser vi bort fra økningen i fiske var avstanden 0,9 prosent. Dette kan ses opp mot hvor mye en normal vekst vil være i løpet av halvannet år, som er rundt 2,5 prosent. Dermed kan en si at konjunktursituasjonen fremdeles er klart svakere enn i februar i fjor.

Uendret fastlands-BNP ut året vil gi en BNP-vekst på 3,6 prosent i 2021. «Makrell-korrigert» kommer årsveksten ned i 3,3 prosent. Med et slikt utgangspunkt, men med en underliggende vekst lik veksten i august utenom fisk i resten av året, vil fastlands-BNP øke med 3,7 prosent i år. Det er svært nær anslagene fra de fleste prognosemakere og helt identiske med anslaget i RNB.

Industriproduksjon

Produksjonsindeksen for industri var uendret fra juli til august. Etter å ha falt i de tre første månedene av pandemien, tok industriproduksjonen seg opp og nådde en topp i mars i år, 1,7 prosent høyere enn i februar 2020. I april gikk indeksen klart ned og har senere ligget svært stabilt litt under nivået fra februar 2020. Uendret industriproduksjon ut året vil gi en vekst i industriproduksjonen på vel 3 prosent fra 2020 til 2021.

Den petroleumsrettede industrien har hatt et liknende forløp som industrien i alt, bortsett fra at nedgangen i starten av pandemien var mye kraftigere og at gjeninnhentigenderetter ikke brakte produksjonen helt tilbake. I august var produksjonen i denne delen av industrien 11 prosent lavere enn i februar 2020. 

Boligpriser

Boligprisene (sesongjustert) gikk litt opp i september – 2,8 prosent regnet som årlig rate. Ujusterte boligpriser, som jeg legger mindre vekt på falt med 0,9 prosent. Fordi utviklingen var vesentlig svakere enn fra august til september i fjor, falt 12-månedersveksten. 12-månedersveksten er nå ned i 8,0 prosent, etter en lokal topp på 12,5 prosent i mars. Boligprisene (sesongjustert) var i september 12,7 prosent høyere enn i februar 2020 – før korona.

Som vanlig er det betydelige regionale forskjeller i prisutviklingen. For et knippe av store byer var ytterpunktene i sesongjustert utvikling i september Bergen med -0,1 prosent og Kristiansand med +1,0 prosent. Kristiansand ligger også på topp på 12-månedersbasis med 10,4 prosent, mens Tromsø på bunn ligger på 5,6 prosent med Oslo rett over seg med 7,2 prosent.

Den regionale utviklingen kan også ses i forhold til prisnivået målt per m2. Der ligger Oslo himmelhøyt over de andre byene med 85.420 kroner per m2. Også Tromsø ligger relativt høyt med 53.623. Kristiansand ligger på bunn med 33.789 som er klart under landsgjennomsnittet som ligger på 48.081. 

Renter

Stille før stormen når det gjelder renter husholdningene står overfor: Bare ubetydelige endringer fra juli til august.

Markeder

Det har vært en ny uke med markerte svingninger i markedene. Krona har i løpet av uka styrket seg med 1,2 prosent importveid. Oljefondet er om lag like stort som for en uke siden, etter tidligere i uka å ha ligget 100 mrd. kroner under. Oljeprisen har tatt seg opp denne uka og er fredag ettermiddag over 83 dollar per fat.

Det er fortsatt store bevegelser i elektrisitetsprisene. Spotprisen på kraft alene (uten avgifter og nettleie) var sist søndag 48 øre per kWh i Oslo, men fredag nær toppnoteringene med 120 øre per kWh. Prisen i Tromsø var bare ¼-del av Sør-Norge, mens Midt-Norge lå på under det halve. Det har også vært klare svingninger opp og ned for fremtidsprisene på kraft. De store geografiske forskjellene vanskeliggjør prognostisering. Et røft anslag basert på terminprisene nå peker mot 60 prosent vekst i 2021 og et fall på 10 prosent i 2022.