Publisert: 04.10.2021

Arbeidsledige (NAV)

NAVs sesongjusterte månedstall for registrerte helt ledige var 2,6 prosent som andel av arbeidsstyrken i slutten av september. Det innebærer et fall på 0,1 prosentpoeng fra slutten av august til slutten av september, og dermed langt mindre enn det ujusterte ukestall har vist. De ujusterte tallene viser at det har vært en liten nedgang også siste uke.

Bruttoledigheten som inkluderer ledige på tiltak, gikk også ned med 0,1 prosentpoeng, og endte da på 3,2 prosent i september. Bruttoledigheten er 0,4 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i 2019 og 0,2 prosentpoeng høyere enn 2018, men er på nivå med gjennomsnittet siste 15 år før korona. Antall delvis ledige, som også har gått ned i det siste, er imidlertid klart høyere enn hva vi har vært vant til.

Den samlede arbeidsledigheten er ifølge NAV 4,8 prosent. Dette er 0,4 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet siste 15 år.

Antall helt ledige har gått ned i alle fylker og for alle av NAVs hovedkategorier av yrker, utenom undervisning.

Varekonsum

Varekonsumet falt litt i august, men er fremdeles på et meget høyt nivå. Husholdningenes varekonsum målt med varekonsumindeksen (VKI) som inkluderer elektrisitet og bilkjøp falt med 1,8 prosent. Både elektrisitet og bilkjøp trakk opp, mens det var et markert fall i kjøp av mat, drikkevarer og tobakk. Redusert matkjøp er en naturlig følge av flere restaurantbesøk.

VKI i august var 1,5 prosent høyere enn gjennomsnittet så langt i 2021, og 6,2 prosent høyere enn i 2020 og 11,5 prosent høyere enn årsgjennomsnittet i 2019 – helt før korona. Gjennomsnittsveksten siste ti år før korona var til sammenlikning 1,5 prosent per år. Varekonsumet under koronapandemien har så langt vært veldig høyt. Prognosemakerne venter at høy vekst i privat konsum vil være en viktig faktor bak forventninger om fortsatt ganske høy aktivitetsvekst i norsk økonomi. Tjenestekonsumet vil helt sikkert øke betraktelig med gjenåpningen av samfunnet og gradvis redusert smittefrykt, men langt mer usikkert er utviklingen i varekonsumet. Det vil ganske sikkert falle klart, men bør ikke falle veldig mye hvis prognosene skal slå til. 

Detaljhandelsindeksen (DHI), som ikke innbefatter biler og elektrisitet og som også har med andre kunder enn husholdningene, falt 3,6 prosent i august. Gjennomsnittlig DHI så langt i år er litt lavere enn i fjor og «bare» 5,5 prosent høyere enn i 2019.

Gjeldsvekst

I august var gjeldsveksten på 12-månedersbasis i husholdningene 5,2 prosent for tredje måned på rad. Gjeldsveksten er litt høyere enn rett før pandemien, men i et historisk perspektiv er den lav.

I kommunesektoren økte gjeldsveksten på 12-månedersbasis med 0,6 prosentpoeng til 8,1 prosent i august, og er med det igjen over gjennomsnittet så langt i år. Det ligger dermed an til at gjeldsveksten som årsgjennomsnitt i 2021 blir det høyeste på seks år, og nær toppnivået siste ti år. Gjeldsnivået i kommunesektoren er rekordhøyt.

Gjeldsveksten i bedriftene har stort sett økt de siste 10 månedene og i august kom veksten over veksttakten rett før pandemien.

Litt om olje- og gasspriser og virkningen av endringer

I omtalen av sentrale forutsetninger for norsk økonomi spiller oljeprisen en viktig rolle. På helt kort sikt, nærmest umiddelbart påvirkes kronekursen. Høyere oljepris gir isolert sett normalt sterkere krone. På litt lenger sikt, men fremdeles ganske raskt, er prisen av betydning for bensin- og dieselpriser og dermed for priser husholdningene står overfor i dagliglivet som kan leses av i konsumprisindeksen. Effektene av den omtalte kronestyrkingen tar lenger tid før den når ut i butikken, men vil dempe effekten fra drivstoffprisene. Det er imidlertid mange andre forhold som også påvirker kronekursen, og effekten av oljeprisen synes nå å være svakere enn før.

Sterkere krone og likevel høyere konsumpriser bidrar isolert sett (blant annet forutsatt at renta ikke endres som følge av dette) til lavere aktivitet og høyere ledighet.

På enda litt lenger sikt påvirker oljeprisen statens inntekter gjennom beskatningen av overskuddet i oljesektoren. Men for dette formålet er det store svakheter med å bruke oljeprisen som indikator. Vi bør nemlig kalle sektoren for petroleumssektoren, ettersom gassproduksjonen lenge har representert svært store verdier. Eksportverdien av gass har vært om lag på samme nivå som for eksportverdien av råolje siste ti år, og i august var eksportverdien av gass klart størst. Historisk beveger olje- og gassprisen seg i stor grad i takt, men det er betydelige avvik i denne «takten» og i den senere tiden har gassprisen typisk økt mye mer enn oljeprisen.

Problemet med gassprisen er at det ikke bare er én pris, men potensielt store geografiske forskjeller.  Det er dermed heller ikke en referansepris på gass på samme måte som «Brent Blend» er for olje, som det er lett å få tak i. Det er en god del hemmelighetskremmerier om gassprisen og det er trolig langsiktige priskontrakter inne i bildet.

Økte petroleumsinntekter bidrar isolert sett til at pensjonsfondet blir tilført mer penger, men styrkingen av krona kan likevel resultere i at fondet blir mindre verdt i kroner. I en tidligere analyse i SSB tok det flere år før en permanent økning i oljepris faktisk bidro til at kroneverdien av fondet, og dermed potensialet for oljepengebruk, økte. Økt oljepengebruk vil normalt øke aktiviteten i økonomien. 

På mellom lang og lang sikt påvirker høyere petroleumspriser både sysselsettingen og den løpende etterspørselen (produktinnsats) fra utvinningssektoren. En regner normalt også med at letevirksomheten, som er en investeringsaktivitet, ganske raskt blir høyere enn det den ellers hadde blitt. Andre investeringer må normalt også etter en stund forventes å komme opp på et høyere nivå så lenge ett hopp opp i oljeprisen antas å være langvarig. 

Markeder

Det har vært en ny nokså turbulent uke i markedene. Krona svekket seg med 1 prosent fram til i går, men har i dag styrket seg markert slik at den importviede verdien fredag ettermiddag er litt sterkere enn for en uke siden. Mange av verdens børser har gått ned i løpet av uka og kroneverdien av oljefondet har falt og er nå 800 mrd. kroner under toppnivået fra noen uker siden. Men fremdeles er nivået 250 mrd. kroner over det anslåtte nivået ved inngangen til 2022 gitt i Revidert nasjonalbudsjett for 2022.

Oljeprisen kom tirsdag nær 81 dollar per fat, det høyeste oljeprisnivået siden 2018. Deretter har prisen imidlertid falt tilbake og er fredag formiddag 78 dollar per fat. Utsiktene for elprisene framover har falt klart i takt med regnet denne uka. Spotprisen på kraft alene (uten avgifter og nettleie) var i dag for Oslo 15 prosent lavere enn for fire uker siden.