Uke 32: Lavere inflasjon og uendret industriproduksjon

Redusert inflasjon

Den underliggende inflasjonen, målt ved konsumprisindeksen uten energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE), gikk ned fra 7,0 prosent i juni til 6,4 prosent i juli. Juni-veksten for KPI-JAE var den høyeste som er målt i de 20 årene SSB har beregnet tall for. Sesongjusterte tall viser at økningen i prisnivået fra juni til juli tilsvarte en årlig rate på 3,9 prosent. Det er den laveste måned-til-måned-veksten siden januar 2022. Den sesongjusterte prisstigningen fra juni til juli i fjor var rekordhøy med nær 12 prosent som årlig rate. Nedgangen i underliggende inflasjon kan dermed både knyttes til at prisveksten fra juni til juli i år har kommet ned, og det at den var svært høy i fjor. Den store økningen i prisnivået fra juni til juli i fjor var mye av bakgrunnen for at mange ventet et fall i inflasjonen nå.

Nedgangen i underliggende inflasjon til tross; både 12-månedersveksten i KPI-JAE og den alternative underliggende inflasjonsraten basert på sesongjusterte tall er fortsatt altså klart høyere enn inflasjonsmålet på 2,0 prosent.

Fallet i underliggende inflasjon i juli kan knyttes til redusert prisstigningstakt for norsk- og utenlandskproduserte jordbruksvarer samt andre norskproduserte varer. Prisstigningen for andre importerte varer og husleie var uendret fra juni til juli, mens det var en liten økning for andre tjenester. Etter dette er prisstigningen for varer og tjenester utenom husleie nå veldig lik – rundt 7 prosent, mens husleie trekker totalen klart ned med en prisstigningstakt på bare litt over 4 prosent.

Prisstigningstakten for tjenester med arbeidskraft som dominerende kostnadsfaktor gikk opp 0,3 prosentpoeng til 3,5 prosent. Denne prisveksten har svingt rundt dette nivået det siste året, noe som indikerer at økt norsk lønnsvekst fortsatt ikke er noen viktig faktor bak den høye, og inntil juni økende, prisstigningen.

Elprisene gikk klart ned fra juni til juli, mens de i tilsvarende periode i fjor var nær uendret. Dette bidro til at prisveksten for konsumprisindeksen i alt (KPI) gikk enda mer ned enn den underliggende inflasjonen og endte opp på 5,4 prosent i juli. Prisstigningstoppen i oktober i fjor var til sammenlikning på 7,5 prosent.

Av enkeltvaregrupper har det vært stor oppmerksomhet rundt matvarer, hvor prisstigningen falt med 4,5 prosentpoeng fra juni og kom ned i 9,2 prosent i juli. Matvareprisene økte med 3,3 prosent fra måneden før, noe som er tilnærmet gjennomsnittsøkningen i matvareprisen fra juni til juli i de fem siste årene før pandemien og dermed må kunne sies være ganske normal. Fallet i prisstigningstakten har dermed sammenheng med det kraftige økningen mellom de to månedene i fjor.

Den klart høyeste prisstigningen på 12-månedersbasis i juli er for pakketurer med hele 26 prosent. Dette har nok både sammenheng med den svake krona og markedsmessige forhold – dårlig vær i Sør-Norge og mange som ønsket å feriere i utlandet etter pandemien.

Uendret produksjon i industrien samlet

Industriproduksjonen i juni var uendret fra mai, og produksjonsnivået var med det tilnærmet det samme som rett før pandemien. Etter markert nedgang i starten av pandemien har industriproduksjonen grovt sett vært uendret fra slutten av 2020.

Produksjonen i leverandørindustrien økte noe i juni, mens produksjonen i den øvrige industrien samlet gikk litt ned. Produksjonen i leverandørindustrien var 3,5 prosent høyere enn rett før pandemien, mens resten av industrien var 1,4 prosent lavere.  

Oljepris svinger og krona svekkes

Oljeprisen har i løpet av uka svingt mellom 83 og 88 dollar per fat og prisen var fredag kveld tilbake til nivået for en uke siden; 86 dollar.

Krona beveget seg mye denne uka. Markert svekkelse tirsdag ble reversert onsdag bare for en enda kraftigere svekkelse fredag. Importveid var krona fredag 1,6 prosent mindre verdt enn uka før.

Kroneverdien av fondet har steget i løpet av uka og var fredag kveld 15.000 mrd. kroner, 300 mrd. høyere enn for en uke siden. Det er 2.600 mrd. kroner mer enn ved nyttår.