Publisert: 07.06.2022

Arbeidsmarkedet (NAV)

Arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken gikk ned 0,1 prosentpoeng fra april til mai til 1,7 prosent (sesongjustert), og er med det den laveste siden før finanskrisen i 2008. I 2008 var ledighetsraten 1,6 prosent i 2 måneder (april og mai), noe som i hvert fall er det laveste etter 2004, men trolig siden jappetiden på 1980-tallet.

Brutto ledigheten, som inkluderer arbeidsledige på tiltak, gikk ned like mye til 2,2 prosent. Her har bunnivået på 2000-tallet (rett før finanskrisen) vært 2,0 prosent.

Andelen delvis ledige gikk også ned med 0,1 prosentpoeng, og heller ikke denne gruppen har vært relativt mindre siden noen måneder i 2008, men var på samme nivå også i januar 2020.

Arbeidsledigheten går mest ned i Oslo, Viken, Vestland og Trøndelag og minst ned i Nordland, mens ledigheten i øvrige fylker går ned om lag relativt like mye.  

Antall ledige stillinger gikk noe ned fra april til mai (sesongjustert), men er fremdeles på et historisk høyt nivå.    

Varekonsum

Varekonsumet gikk litt ned i april. Varekonsumindeksen (VKI) gikk ned 0,8 prosent, og varehandelsindeksen som ikke inneholder bilkjøp og strømforbruk, men også inneholder kjøp av andre enn husholdningene gikk ned 0,9 prosent.

VKI var i april 9,5 prosent høyere enn rett før pandemien. Uendret konsum ut resten av året vil gi et fall i husholdningenes varekonsum på 2,7 prosent. Varekonsumet fikk et kraftig løft under pandemien ettersom det var mange begrensninger/restriksjoner på tjenestekonsum. Fallet i varekonsumet bør være ventet ettersom det nå er få restriksjoner på tjenestekonsumet.

Ifølge flere stemningsindikatorer er husholdningenes fremtidstro på egen økonomi på et lavmål. Fallet i varekonsumet i april kan likevel ikke tas som et tegn på det. Det er tjenestekonsumet som i hovedsak er ventet å bidra til den høye årsveksten som blant annet ligger i Finansdepartementets prognoser. Men fallet i varekonsum er i hvert fall ingen støtte til optimistiske konsumprognoser.

Forrige ukes investeringsundersøkelse for industri, kraftforsyning og oljenæringen, pekte samlet sett heller ikke i optimistisk retning. Internasjonale anslag for verdens økonomiske vekst revideres stadig nedover, så det er flere faktorer som peker i retning av at dagens høykonjunktur ganske raskt vil ebbe ut, men det er så langt kommet få indikatorer som underbygger et slikt omslag.

Den økonomiske utviklingen i Norge og resten av verden er fremdeles preget av mange spesielle forhold knyttet til pandemien, energikrise, krigen i Ukraina, ekstreme byggekostnader, høy inflasjon i mange land, utsikter til kraftig økende renter og redusert arbeidsinnvandring. Vanlige konjunkturindikatorer kan derfor i mindre grad være egnet til å beskrive den mer underliggende konjunktursituasjonen. Så langt fremstår det å bidra til å dempe etterspørselen som riktig medisin for penge- og finanspolitikk, men dette kan komme til å snu raskere enn mange så langt har forventet.

Boligpriser

Etter at boligprisene var uendret i april (sesongjustert), økte de 0,7 prosent i mai. Tolvmånedersveksten gikk litt opp til 6,4 prosent. Av de største byene gikk prisene denne måneden klart mest opp i Oslo med 1,6 prosent. Veksten i Kristiansand og Stavanger var om lag det halve, og i Bergen og Trondheim var prisveksten 0,5 prosent. I Tromsø var prisene uendret. På 12-månedersbasis har prisveksten jevnet seg ut, men fremdeles ligger Kristiansand på topp med 9,7 prosent, det nå er Tromsø som ligger på bunn med 5,6 prosent.

Husholdningenes inntekter og sparing

Nasjonalregnskapstall viser at disponibel realinntekt i husholdningene økte med 2,5 prosent i fjor. Store skattemotiverte utbytteutbetalinger bidro til økningen, og uten utbytteutbetalinger var inntektsøkningen bare 0,3 prosent. Dette tallet undervurder imidlertid inntektsveksten ettersom skatten på utbytte ikke er tatt ut av regnestykket.

Utenom utbytte var det en markert økning i disponibel realinntekt fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år.

Nasjonalregnskapstallene viser at sparingen i husholdningene kom ned på nokså normale nivåer i 1. kvartal i år, etter å ha ligget svært høyt i alle kvartaler under pandemien med unntak av 3. kvartal i fjor – hvor spareraten var på samme nivå som i årets 1. kvartal.

Den høye sparingen i 4. kvartal i fjor har igjen sammenheng med de store utbytteutbetalingene. Den underliggende spareraten kan dermed sies å ha vært nokså normal fra og med 3. kvartal i fjor.  

Gjeldsvekst

Gjeldsveksten i kommunesektoren på 12-månedersbasis har falt klart gjennom det siste året. I april kom veksten ned i 4,3 prosent, mens toppen i fjor (mars) var på 8,5 prosent. Sesongjusterte tall viste at det ikke var noen økning i gjelda fra mars til april, men den underliggende gjeldsveksten i årets fire første måneder har vært 6 prosent regnet som årlig rate. Det er en klart lavere enn gjeldsveksten har ligget på de fire siste årene. Det er imidlertid for tidlig å si om gjeldsveksten har kommet ned i et litt lenger perspektiv ettersom resultatet i stor grad bare hviler på april-observasjonen. Den underliggende veksten i årets tre første måneder var over 8 prosent. 

For husholdningene falt gjeldsveksten på 12-månedersbasis litt i april til 4,8 prosent. Dette er i tråd med en tendens til moderat fall etter sommeren i fjor, og sesongjusterte tall bekrefter at den underliggende gjeldsveksten fra måned til måned har vært stabilt lav etter nyttår.

Gjeldsveksten for bedriftene på 12-månedersbasis var uendret fra mars til april på 5,0 prosent. Den langsiktige tendensen er imidlertid svakt fallende også for bedriftene.

Renter

Flytende renter på utestående boliglån økte med bare 0,01 prosentpoeng fra mars til april, mens tilsvarende for nye lån økte med 0,16 prosentpoeng. Renta på utestående lån har økt med 0,4 prosentpoeng siden bunnivået i oktober i fjor. Gjennomsnittlig innskuddsrente for husholdningene holdt seg i ro på 0,44 prosent.

Fra slutten av september i fjor har styringsrenta så langt økt med 0,75 prosentpoeng – fra 0. Torsdag 23. juni blir renta ganske sikkert satt opp med nye 0,25 prosentpoeng, og de vil signalisere at rentene skal videre opp.

Det er en tidsforsinkelse fra endringer i styringsrenta til endringer i rentene husholdningene står overfor. Den forrige renteøkningen i slutten av mars har derfor ennå ikke slått ut i rentestatistikken.

Sykefravær

Sykefraværet -legemeld og egenmeldt i 1. kvartal var (sesongjustert) 7,1 prosent, opp 0,4 prosentpoeng fra kvartalet før og 0,8 prosentpoeng fra gjennomsnittet under pandemien. Det er det høyeste fraværet siden svineinfluensaen høsten 2009 og 1,2 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet siste 10 år før koronapandemien. Ser man bort fra influensa- og koronadiagnoser var sykefraværet i 1. kvartal imidlertid det klart laveste siden 2000, 0,7 prosentpoeng lavere enn noe annet kvartal i SSBs statistikkbank som starter i 2. kvartal 2000.

Markeder

Oljeprisen fortsatte å stige i starten på uka og var tirsdag morgen oppe i 124 dollar per fat, men har deretter falt. På torsdag var prisen nede i 113, men har fredag formiddag kommet opp i 117. Krona og oljefondet har holdt seg ganske stabile gjennom uka.