Publisert: 02.06.2020
NAV-ledighet
I slutten av mai utgjorde de registrerte helt arbeidsledige hos NAV 6,4 prosent av arbeidsstyrken. Det var en nedgang på 0,7 prosentpoeng på halvannen uke og over 4 prosentpoeng lavere enn ved utgangen av mars. Antallet delvis ledige øker, men økningen gjennom andre del av mai har vært beskjeden. Ved utgangen av mai utgjorde de 5,7 prosent av arbeidsstyrken, mens summen av helt og delvis ledige, samt arbeidssøkere på tiltak, utgjorde 12,6 prosent.
Flertallet av de registrerte helt arbeidsledige er fremdeles permitterte. Hvis vi trekker dem ut, utgjør antall «tradisjonelle» arbeidsledige bare 3,2 prosent av arbeidsstyrken, noe som bare er 0,9 prosentpoeng høyere enn i februar.
Den geografiske fordelingen av arbeidsledigheten endres nokså lite. Det fremdeles bare Oslo og Viken som ligger over landsgjennomsnittet, men Vestfold og Telemark ligger nå på dette snittet.
AKU-ledighet
Ifølge arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) har det vært en beskjeden økning i arbeidsledigheten i perioden med koronakrise. I gjennomsnittet for februar, mars og april var 3,6 prosent av arbeidsstyrken arbeidsledige. Det er ubetydelig mer enn i 1. kvartal og samme nivå som ett år tidligere. Ledigheten for april er imidlertid 30 prosent høyere, tilsvarende om lag 1,0 prosentpoeng høyere enn for april i fjor, men svingningene/usikkerheten for enkeltmåneder er svært stor.
Sysselsettingen har ifølge AKU gått kraftig ned i det siste, men arbeidsstyrken har gått om lag tilsvarende mye ned. Sysselsettingen var i perioden februar-april 0,5 prosent lavere enn i 1. kvartal og 0,7 prosent lavere sammenliknet med for to måneder siden. Sysselsettingen i april var hele 2 prosent lavere enn i februar.
Det at AKU opererer med vesentlig færre ledige enn NAV henger først og fremst sammen med at AKU regner permitterte som «sysselsatt» (men uten utførte timeverk) de tre første månedene av permitteringen. Ellers må det påpekes at AKU er en utvalgsundersøkelse. NAV er en fulltelling, og det er liten eller ingen usikkerhet knyttet til det de teller. Utfordringen er at det de teller er de som melder seg ledige og de gjør det i stor grad fordi de har insentiv til å gjøre det – dagpenger. De som ikke har et slikt insentiv, melder seg i mye mindre grad. Koronasituasjonen gjør også AKU langt mer usikker, og kanskje spesielt rundt påsketider. På den ene siden har det vært begrensninger i fysisk oppmøte på jobb, mens det på den annen side ikke har vært mulig å gjennomføre mange planlagte feriereiser. Dermed vil ferieavviklingen og oppmøte på jobb avvike fra det normale.
Varekonsum
Detaljomsetningen økte ifølge detaljomsetningsindeksen (DOI) med nær 5 prosent fra mars til april, etter nedgang i mars. Nivået i årets fire første måneder lå 1 prosent over gjennomsnittet for i fjor. Også varekonsumindeksen (VKI) økte markert fra mars til april, men bilkjøpene fortsatte å falle kraftig. Nivået på VKI, som i tillegg til DOI innbefatter bilkjøp og el-forbruk, var derfor nær 2 prosent svakere i april (og hittil i år) enn gjennomsnittet for 2019.
Byggeareal
Etter markert vekst i mars falt SSBs tall for igangsetting av areal til boliger tilsvarende i april. I gjennomsnitt var igangsettingen i årets fire første måneder knappe 5 prosent under nivået i 2019. Igangsettingen av andre bygg, som inkluderer næringsbygg og hytter, falt klart med 10 prosent fra mars til april. Nivået i april var også 10 prosent under gjennomsnittet for i fjor. Forrige måneds tall var overraskende sterke og nå er de reversert. En må også være klar over at de fort kan overvurdere utviklingen i nedgangstider som nå ettersom SSB teller tillatelser og ikke faktiske igangsettelser. Ikke alle tillatelser blir benyttet og de kan også komme til å bli benyttet med et betydelig tidsetterslep.
Befolkningsvekst
I løpet av 1. kvartal økte befolkningen med under 5000 personer, det laveste 1. kvartalstallet siden 2001. Veksten i 1. kvartal må imidlertid ses i sammenheng med svært stor økning i 4. kvartal i fjor. I løpet av 2019 økte befolkningen med 0,7 prosent og 12-månedersveksten i slutten av 1. kvartal i år var den samme.
Gjeld
To års nedgang i publikums (husholdninger, (ikke-finansielle) bedrifter og kommunesektoren) gjeldsvekst på 12-månedersbasis fortsatte i april. For husholdninger og bedrifter, hvor gjeldsveksten falt til henholdsvis 4,6 og 3,7 prosent, er det en fortsettelse av en 2-3 års tendens. Den langsiktige tendensen kan ses på som en stadig svakere konjunkturutvikling – før koronakrisen. Fallet i april var ikke spesielt kraftig.
Ny rapport fra Holden (ekspertutvalg)
Ekspertgruppa har tre scenarier for norsk økonomi. Referansebanen (hovedprognosen) er den minst pessimistiske: Smitten holdes nede og blusser ikke opp igjen.
Sysselsettingen ventes å falle med 2,5 prosent i 2020, mot 1 prosent i RNB, mens BNP Fastlands-Norge faller med 5,0 prosent, mot 4 i RNB.
Arbeidsledigheten ventes å holde seg over 5 prosent i 2020 og 2021, mens reallønnsveksten anslås til 0,6 prosent i år og -1,5 prosent til neste år.
Se rapporten fra ekspertutvalget her
Drivkreftene i krisen og dynamikken framover
Dagens krise i norsk økonomi kan sies å være knyttet til fire elementer:
- Sykdom og smitte
- Smitteverntiltak
- Fall i internasjonal etterspørsel, reiserestriksjoner ute og internasjonale verdikjedeproblemer
- Oljeprisfall
Alle elementene går inn i hverandre og påvirker hverandre gjensidig. Fra et praktisk økonomisk utgangspunkt er det viktig å påpeke at mens 2) betydde at mye økonomisk aktivitet var uønsket, og dermed umiddelbart opphørte, er 1) en kilde til at husholdningers og bedrifters atferd endres, i tillegg til at det isolert sett ville bidra til økt fravær på kort sikt. Økonomiens påvirkning av 2) ser ut til i stor grad å være av kortvarig karakter. 3) kan derimot komme til å treffe norsk økonomi stadig hardere framover, mens 4) vil få effekt på litt lengere sikt.
De ulike impulsene mot norsk økonomi vil endres over tid, noe som kan bidra til å gjøre den mer langvarig og føre til mer skiftende og upredikerbare konsekvenser.
Første tiltakspakke i fase III
Regjeringens forslag til en ny tiltakspakke for å stimulere økonomien ble lagt fram fredag. Det var en rekke tiltak som ble foreslått, men sammenliknet med tidligere pakker, var størrelsene på enkelttiltakene gjennomgående mindre. Av de større kan nevnes lønnsstøtte til bedrifter som tar inn egne permitterte arbeidstakere, på 4 mrd. kroner, en vedlikeholdspakke til kommunesektoren på 2,5 mrd. kroner og en grønn omstillingspakke på 3,6 mrd. kroner over tre år.
Samlet ble det annonsert en utgiftsvekst på 26 mrd. kroner, men kostnadene ved tidligere tiltak og justeringer av dem ble nedjustert med 21 mrd. kroner. Budsjettbalansen ble dermed bare svekket med 5 mrd. fra anslaget i RNB. Samlet oljekorrigert budsjettunderskudd anslås til 485 mrd. kroner, mens underskuddet hvor det også korrigeres for avvik fra nøytrale konjunkturer var 425 mrd. kroner
Finansministeren var klar på at det kan bli behov for mer, men usikkerheten innebærer at en nå bør vente for å se hvordan krisen utvikler seg, for å kunne komme med mest mulig målrettede tiltak.
