Uke 2: Lavere KPI-vekst – moderat BNP-vekst

Lite dramatikk i nasjonalregnskapstallene

Fastlands-BNP økte med 0,2 prosent fra oktober til november. Uten tradisjonelt fiske og kraftforsyning, som i liten grad reflekterer den generelle konjunkturutviklingen, økte BNP med 1,7 prosent regnet som årlig rate – som er om lag trendvekst. 

Fra et bunnivå i januar har BNP Fastlands-Norge fram til november økt med 4 prosent. Uendret BNP-nivå ut inneværende år vil gi en vekst i årsgjennomsnittet på 4,1 prosent i 2022 og 1,3 prosent i 2023. I 2023 er det imidlertid to færre arbeidsdager enn i 2022. En vanlig antakelse er at det isolert sett trekker veksten ned med 0,6 prosent, og en 0-vekst framover vil da gi en årsvekst i 2023 på 0,8 prosent.   

Konsum
Privat konsum økte klart også i november etter ganske sterk vekst også i de tre foregående månedene. Sett med bakgrunn av høy prisvekst og renteøkninger, kan denne utviklingen virke overraskende. Det har vært god vekst i både vare- og tjenestekonsum, men klart høyst for varer. Den gode veksten i tjenestekonsumet har i noen grad sammenheng med normalisering etter pandemiens mest hektiske fase, - mens mye av veksten i varekonsumet kan føres tilbake til bilkjøp. Disse kjøpene registreres når bilene leveres og Ieveringsutfordringer har bidratt til betydelige tidsforsinkelser mellom kontaktskriving og utlevering. Den underliggende veksten er dermed langt lavere enn det nasjonalregnskapstallene indikerer.

Etter høy vekst i tre måneder gikk offentlig konsum litt ned i november. Mens konsumet i statsforvaltningen økte i november og stort sett har økt gjennom fjoråret, har konsumet i kommuneforvaltningen gått ned ifølge nasjonalregnskapstallene. Dette kan ha sammenheng med pandemien, men også strømsituasjonen. Hvis sektoren har redusert strømforbruket vil det slå ut i lavere konsum. Innsparinger i strøm kan gjøres ved å stenge ned aktiviteter eller redusere varmen i kommunale bygg. Begge deler kan med rette betraktes som en reell konsumreduksjon. Redusert elforbruk gjennom investeringer i energiøkonomiserende teknologi vil imidlertid ikke kunne betraktes som det.

Eksport
Eksporten av både tjenester og tradisjonelle varer økte i november etter til dels kraftig nedgang i oktober. Eksporten av tjenester var da nesten 6 prosent høyere enn rett før pandemien, mens tradisjonelle varer hadde økt med knappe 3 prosent.

Investeringer
Månedstallene for investeringer svinger mye opp og ned, men endret seg relativt lite fra oktober til november. Offentlige investeringer gikk litt ned både i november og oktober etter å ha falt kraftig i september som igjen kom etter en stor økning i august. Uendret nivå ut året vil innebære klar nedgang i årsgjennomsnittet både i år og neste år.

I fastlandsbedriftene gikk investeringene litt opp etter to måneder med sterk nedgang. Også her var det en økning i august. Økningen i august var så sterk at uendret nivå ut inneværende år vil gi kraftig årsvekst i 2022, men nedgang i 2023. Oljeinvesteringene har falt fire måneder på rad, og med uendret nivå ut året vil det bli et fall i årsgjennomsnittet på 8 prosent i 2022 og 4 prosent i 2023. Men det ventes at utviklingen for oljeinvesteringene vil snu til vekst i 2023.

Boliginvesteringene falt 1,0 prosent i november, etter overraskende økning i de to foregående månedene. Uendret nivå ut året vil imidlertid gi et fall på årsbasis på vel 2,5 prosent i både 2022 og 2023.

Konsumpriser

Den underliggende inflasjonen, målt ved konsumprisindeksen uten energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE) på 12-månedersbasis, økte marginalt fra 5,7 prosent i november til 5,8 prosent i desember. Sesongjusterte tall viser en høy og relativt stabil underliggende prisvekst helt fra november 2021 og ut 2022. Som årsgjennomsnitt økte KPI-JAE med 3,9 prosent i 2022.

Veksten i den totale konsumprisindeksen (KPI) gikk klart ned til 5,9 prosent, og har dermed gradvis falt fra toppen i oktober da veksten var 7,5 prosent. Elektrisitetsprisen falt 4 prosent fra november til desember mens den økte i samme periode i fjor. Det kontraintuitive prisfallet har sammenheng med at prisene i nord ble så høye at de fikk strømstøtte og at de såkalte «standard variabelkontraktene» har en vekt på hel 21 prosent og disse følger spotprisene med et betydelig tidsetterslep – samtidig som strømstøtten er basert på spotprisen. Strømstøtten bidro til å senke KPI-veksten i desember med 1,2 prosentpoeng, og med 2,0 prosentpoeng for året som helhet. Det var også et betydelig fall i drivstoffprisene i desember som bidro til å trekke KPI-veksten ned.

12-månedersveksten i KPI-JAE etter leverende sektor, viser at det bare er importerte varer utenom jordbruksvarer og tjenester med andre priskomponenter enn arbeidskraft som har økt fra november til desember. Fremdeles har importerte og norskproduserte jordbruksvarer klart høyeste prisvekst med henholdsvis 13,4 og 11,8 prosent, men også norskproduserte varer ligger høyt med en vekst på 9,2 prosent. Norskproduserte varer utenom jordbruksvarer, dreier seg i stor grad også om matvarer, og prisøkningen for disse påvirkes av høye importpriser, men også av høye norske priser på jordbruks- og fiskevarer som er produktinnsats i vareproduksjon. Som årsgjennomsnitt økte KPI med 5,8 prosent i 2022.

Prisveksten for husleie og for tjenester hvor arbeidskraft dominerer var uendret fra november til desember. Prisveksten for tjenester i alt var 4,2 prosent.  

KPI kan også grupperes etter produkter. Ett aggregeringsopplegg deler KPI opp i 39 produktgrupper. Klart høyest vekt har beregnet husleie (for selveiere) med 14 prosent og matvarer med 11 prosent. På de neste plassene følger bilkjøp med knappe 7 prosent, drift av bil med knappe 6 prosent og restaurantbesøk med knappe 5 prosent. De øvrige gruppene har i gjennomsnitt en vekt på mellom 1 og 2 prosent.

Av de 39 produktgruppene KPI kan dele opp i var det boligtekstiler og pakkereiser som hadde klart høyeste 12-månedersveksten i desember med nesten 17 prosent. Alkoholfrie drikkevarer hadde en prisvekst på vel 14 prosent, mens prisene på matvarer, varer og tjenester til vedlikehold og drift av bil økte med mellom 11 og 12 prosent. For øvrige produktgrupper var prisveksten under 10 prosent. Helt på bunn lå gruppene sosiale omsorgstjenester og andre tjenester hvor prisene var lavere enn 12 måneder tidligere.    

OECD-inflasjon

I OECD- området gikk KPI-veksten på 12-månedersbasis ned fra 10,7 prosent i oktober til 10,3 prosent i november. Til sammenlikning var veksten i Norge 6,5 prosent i november, og hadde vært 8,4 prosent hvis det ikke hadde vært for strømstøtten.

Tyrkia lå på inflasjonstoppen med vel 84 prosent, med Ungarn og Latvia på de neste plassen med 22-23 prosent. I bunn finner man Sveits med 3,0 prosent og Japan med 3,8 prosent.

Prisveksten på mat i OECD-området var 16,1 prosent i november, og i Tyskland var prisveksten oppe i hele 19,9 prosent. I Norge var prisveksten på mat 12,6 prosent.

Svenske priser

KPI-veksten i Sverige økte til hele 12,3 prosent i desember. Også i Sverige bidro høyere matpriser klart. Svenske boligpriser har derimot gått kraftig ned, og for eneboliger var prisene i desember 2022 10 prosent lavere enn samme måned i 2021. Realprisen på eneboliger har dermed gått ned med 25 prosent på ett år. 

Byggekostnader

Materialprisene gikk litt ned i desember slik at byggekostnadsindeksen for boliger falt 0,2 prosent fra november til desember. Desember-nivået var 6,3 prosent høyere enn i samme måned året før. Som årsgjennomsnitt økte indeksen med 8,7 prosent i 2022, nøyaktig det samme som i 2021. Lønnskostnadene økte med 3,2 prosent, mens materialprisene økte med 15,7 prosent. Uendrede materialpriser gjennom 2023 vil gi en årsvekst på 3,5 prosent.

Arbeidsmarkedet og utfordringer for offentlig helse- og omsorg 

SSB publiserte torsdag to rapporter som belyser utfordringer knyttet til helse og omsorg framover. Den ene rapporten ser fram mot 2040 og den andre 2060.

I rapporten om arbeidsmarkedet for helsepersonell (pdf) er det en grundig diskusjon av viktige faktorer på både tilbuds- og etterspørselssiden. Sykepleiermangelen er alt et faktum, og den ventes å forverre seg i årene framover. Det ser også ut til å bli økende mangel på helsefagarbeidere.

I rapporten om Arbeidsinnsats i offentlig helse og omsorg (pdf) viser flere av scenariene at den ønskede offentlige bruken av helse og omsorgspersonell vil kreve at denne sektorens andel av totale årsverk dobles i løpet av knappe 40 år, fra dagens 13 prosent. En tredobling kan ikke utelukkes. En eventuell nullvekst i sektorens sysselsettingsandel vil kreve ganske radikale brudd med historiske trender.

Nordmenns konsum på Europatoppen

Tall for 2021 viser at personlig konsum per innbygger var 26 prosent høyere i Norge enn i EU, på andreplass etter Luxemburg og 5-6 prosent høyere enn Tyskland, Sveits, Danmark og Island som var på de neste plassene. For dem som savner Sverige og Finland, de lå henholdsvis 11 og 12 prosent over EU-nivået, og tilsvarende lavere enn Norge. Tallene er korrigert for prisnivå og tar ikke hensyn til om konsumet er betalt av husholdningene eller det offentlige.

Lønnsgapet mellom kvinner og menn

SSB publiserte fredag en rapport «Lønnsgapet mellom kvinner og menn». Gjennomsnittlig månedslønn for alle utenom lærlinger var 12,8 prosent høyere for menn enn for kvinner i 2021. Dette lønnsgapet kan blant annet forklares av at menn og kvinner jobber i ulike næringer. Ved å ta bort effektene av det forskerne finner av forklaringsfaktorer, og også ta bort de aller høyst lønnede mennene og kvinnene, sitter de igjen med et uforklart lønnsgap på 4,4 prosent.

Her er kan man finne en PDF av rapporten

Markeder og effekten av krona på konsumprisene og oljefondet

Det var store markedsbevegelser også i årets andre uke, noe som illustrerer at usikkerheten om den økonomiske utviklingen er stor. Oljeprisens kraftige fall i forrige uke er i stor grad reversert, og prisen lå fredag ettermiddag på 85 dollar per fat, 7 dollar mer enn for en uke siden. Krona styrket seg med 2 prosent mandag, men har deretter svekket seg noe.

Krona var fredag 3,5 prosent svakere enn gjennomsnittet i 2022. Isolert sett kan en slik svekkelse på årsbasis anslås å trekke konsumprisveksten opp med 0,5 prosentpoeng – samme år, men vil i lang tid fortsette å trekke prisene opp.

Verdien av oljefondet har svingt med over 300 mrd. kroner, over og under forrige ukes rekordnivå og har vært innom nye rekordhøyder. Fredag ettermiddag lå fondsverdien på 13.100 mrd. kroner 100 mrd. kroner over forrige ukes rekord. 3-prosentbanen er med det hevet med 18 mrd. kroner etter nyttår. Men dette er i stor grad «fugler på taket». Dersom krona hadde vært like sterk som i januar for 10 år siden, ville verdien av fondet vært 4100 mrd. kroner lavere.

Verdens børser vil før eller senere gå på en ny saftig smell, og mange mener at en må regne med et fall i størrelsesorden 30 prosent innen ikke alt for mange år. Dersom kronestyrkingen og børskrakket skjedde samtidig, som riktignok ikke virker veldig sannsynlig, og også andre aktiva ble redusert med 30 prosent, ville verdien av fondet blitt halvert. Med utgangspunkt i fredagens verdi ville 3-prosentbanen da gitt rom for en oljepengebruk på 212 mrd. kroner, mot Nasjonalbudsjettets anslag for i år er 317 mrd. kroner.