Uke 18: Lavere ledighet, økt konsum og økt kommunegjeld: Litt mer futt i oppgangen

AKU-tallene viser en flat utvikling i arbeidsledighet og sysselsetting fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Bak dette ligger imidlertid at mars-tallet har løftet sysselsettingen og redusert ledigheten. 3 måneders glidende gjennomsnitt viser for januar-mars for første gang siden september-november økt sysselsetting, og ledigheten falt med 2000 personer fra desember-februar. Den aller siste utviklingen er dermed mer i tråd med den generelle oppfatningen av at norsk økonomi er i (moderat) oppgang, enn på en stund.

Antall helt ledige fra NAV fortsetter å falle moderat og i april var ledigheten 2,2 prosent (sesongjustert) - den laveste observasjonen etter 2008.  Ledigheten er lavere enn for ett år siden i 15 av 18 fylker. Unntakene er Hedmark, Oppland og Troms, hvor ledigheten økte litt.

Privat varekonsum tok seg markert opp i mars. Samlet varekonsum (VKI) økte med 1,9 prosent fra februar til mars, men betydelig del av økningen hadde sammenheng med økte bilkjøp og at det var store leveranser av den nye Tesla modell 3. Det var også en klar økning i strømforbruket. Detaljomsetningen (DOI) som hverken har med bilkjøp eller strømforbruk steg således bare med 0,6 prosent. Økningen kommer imidlertid etter et større fall i februar rokker dermed ikke på at det har vært en fallende underliggende tendens i varekonsumet utenom bilkjøp og strøm siden i fjor sommer. Økte bilkjøp bidro til at VKI var 0,9 prosent høyere enn fjorårets topp i april.

12-månedersveksten i innenlandsk gjeld har vært ganske stabilt siste halvår for husholdninger og bedrifter, men økt klart for kommuneforvaltningen. I mars var kommunegjelda 7,6 prosent høyere enn i mars i fjor. I perioden 2016-2018 har 12-månedersveksten i kommuneforvaltningen pendlet rundt 5,5 prosent og med en topp på 6,4 prosent før desember i fjor. Økt gjeldsvekst peker i retning av høy investeringsvekst i kommuneforvaltningen.    

Statens pensjonsfond er nå fredag 3. mai 50 mrd. kroner mer verdt enn det Nasjonalbudsjettet for 2019 (NB2019) la til grunn for 1.1. 2020 og når stadig vekk nye «all time high». Dette har sammenheng med tilførsel av oljeinntekter, høy avkastning i utenlandsk valuta og svak krone. Importveid har krona svekket seg i verdi med 1,5 prosent siste 10 dager og var torsdag 2. mai knappe 2 prosent svakere enn gjennomsnittsnivået i fjor (som ikke var langt unna gjennomsnittet siste 3 år). Dette er for øvrig likevel noe sterkere krone enn det TBU har anslått som gjennomsnitt for 2019, mens oljeprisen nå er litt høyere enn anslått: Oljeprisen returnerte til 70 usd per fat, men er fremdeles 5 prosent høyere enn anslått i NB2019 og 7 prosent høyere enn anslått av TBU.