Uke 11: Kraftig fall i børskurser, oljepris, kroneverdi og inflasjon

Styringsrenta ble fredag satt ned med 0,5 prosentpoeng. Regjeringen har vedtatt/foreslått endringer i finanspolitikken i dagens koronaproposisjon, så langt anslått til minst 6,5 mrd. budsjett-kroner. De er klare på at mer kommer.

Til manges overraskelse ble OPEC og Russland ikke enige om produksjonskutt for å støtte opp om oljeprisen etter at koronaviruset begynte å få realøkonomiske konsekvenser, blant annet i form av redusert oljeetterspørsel. Sist helg stupte oljeprisen og ligger fredag kl 13.30 på 35,5 dollar per fat. I tråd med et kjent reaksjonsmønster har krona gjennom uka svekket seg betydelig til nye rekordsvake nivåer. Den importveide kronekursen var torsdag (klokka 16) 13 prosent svakere enn årsgjennomsnittet for 2019. Oslo børs har falt 30 prosent siste måned fram til klokka 10 fredag. Etter det har forslagene om de økonomiske tiltakene og en liten økning av oljeprisen bidratt til at børsen har tatt seg klart opp og krona har styrket seg en del. Også verdien av oljefondet har tatt seg noe opp i det siste.

Dagens oljepris vil, hvis det ble årsgjennomsnittet, redusere statens oljeinntekter med 57 milliarder kroner, eller om lag 1/4-del. Lavere oljepris vil redusere oljeinntektene ytterligere året etter på grunn av tregheter i utbyttebetalinger og beskatning samt gjennomslag fra olje- til gasspriser. Dette er likevel svært lite sammenliknet med virkningen endringene på verdens børser har på oljefondet. I løpet av noen uker er 1400 mrd. kroner barbert bort til tross for at kronesvekkelsen har dempet fallet kraftig. 1400 mrd. fondssvekkelse tilsvarer en permanent nedgang i oljepengebruken på 42 mrd. kroner årlig.

Fokuset i politikken går nå først og fremst på folkehelsen, og det å holde viktige deler av samfunnsmaskineriet i gang. På økonomisiden må målet på kort sikt være å hindre at bedrifter med livets rett ikke går konkurs, og gi folk og kommuner forsikringer om at de ikke vil lide store økonomiske tap som følge av tiltakene mot koronasmitte. Alle disse forholdene er viktige med tanke på raskest mulig å komme tilbake til normal drift når smittesituasjonen tillater det. Jeg tror det er riktig å si at dagens proposisjon ikke dekker dette fullt ut. Kommuneøkonomien vil åpenbart utfordres både fra kostnads- og inntektssiden, og 250 millioner kroner i økte skjønnsmidler virker da puslete. Det kan også oppfattes å være regjeringens syn ettersom de var veldig konkrete på at de jobbet videre med strakstiltak.

Utfordringen for norsk økonomi på kort sikt er altså mye mer fundamental enn å dempe en konjunkturnedgang. Mer generelle stimuleringstiltak vil komme senere når det er etterspørselen og ikke tilbudet og mere fysiske begrensninger i konsummulighetene som er begrensende faktorer.  Det virker sannsynlig at det vil være på sin plass med relativt betydelig tiltak. Bekymringen økonomer gjerne har om offentlige finanser, gjelder gjerne på lenger sikt. I denne situasjonen er det ingen grunn til å tro at dette aspektet vil tillegges stor vekt, utover at en vil sørge for at tiltakene i hovedsak er midlertidige.

Om noen skulle være i tvil så er konjunkturoppgangen definitivt over. Koronatiltakene vil svekke den økonomiske veksten i Norge og internasjonalt markert. Dette til tross for rentenedsettelse og finanspolitiske tiltak. Oljeprisen har nå kommet så lavt ned at det trolig vil dempe investeringene neste år markert, dersom de blir værende på dagens lave nivå. Virkningene i år vil derimot bli mer moderate og neppe bidra mye til nedgangen. Endringer i leverandørnæringens evne til å levere i tråd med opprinnelig tidsplan kan imidlertid bidra til lavere investeringsaktivitet i år og isolert sett trekke veksten opp neste år. Den svake krona bedrer isolert sett situasjonen for konkurranseutsatt virksomhet.

Norges Banks nye prognoser viser en vekst i BNP Fastlands-Norge på bare 0,4 prosent (som formodentlig normalt vil bety 0,9 prosent ettersom de – likhet med mange i finansmarkedet – justerer bort virkningen av at det er 3 flere virkedager i 2020 enn i 2019). Veksten i sysselsettingen er anslått til 0,2 prosent, årslønnsveksten til 2,8 prosent og KPI-veksten til 1,3 prosent. Alt dette er klare nedrevideringer av tidligere prognoser, men ikke alt skyldes korona og oljeprisfall. El-prisene har således blitt mye lavere enn det de trolig la til grunn i forrige prognose, og tilsvarende har makro-statistikken som har kommet etter forrige prognose trolig vært klart svakere enn det de hadde forventet.

Jeg er litt kritisk til disse prognosene på noen områder. Jeg tror utviklingen i BNP Fastlands-Norge fort kan bli klart svakere i 2020. Samtidig vil jeg ikke oppfatte alt av denne nedgangen som uttrykk for svakere konjunkturer. Konjunkturspørsmålet er mer relevant når smitte- og helsesituasjonen i Norge begynner å normaliseres. Da tror jeg gjeninnhentingen kan bli raskere enn det jeg klarer å lese ut av NBs rapport. Samtidig frykter jeg at NBs syn på arbeidsledigheten er for optimistisk.   

Hvis vi ser litt lenger fram i tid vil det kunne være sterke krefter i ulike retninger. Både innenlandsk og internasjonal etterspørsel vil kunne ta seg markert opp og hente igjen mye av «det tapte» fra i år. Forsterket fall i oljeinvesteringer vil likevel kunne medføre at norsk økonomi vil fortsette med lav kapasitetsutnyttelse. Om det likevel kan innebære klar vekst eller fall i BNP Fastlands-Norge, vil blant annet avhenge av hvor langvarige de akutte problemene i 2020 på tilbudssiden blir.

I Norges Banks prognoser er vekstanslaget for 2021 justert litt ned, men markert opp i 2022. Lønnsvekstanslagene er justert ned for alle år, men anslagene på den registrerte ledigheten er økt i år og 2021, men uendret i 2022 – på samme nivå som i 2019. Rentebanen som er konsistent med de øvrige prognosene er justert ned, og innebærer et kutt til på 0,25 prosentpoeng. Anslaget for offentlig etterspørselsvekst er justert klart opp i hele banen, men det er også nesten den eneste etterspørselsfaktor som ikke er nedjustert i vekst i 2020 og 2021, til dels kraftig.

Konsumprisindeksen (KPI) for februar var bare 0,9 prosent høyere enn i februar i fjor. Den underliggende inflasjonen målt med 12-månedersraten for KPI uten energivarer og justert for reelle avgiftsendringer (KPI-JAE) slo inn på 2,1 prosent, etter 2,9 prosent i januar. Dette var i stor grad som ventet, men kanskje enda litt lavere. KPI-JAE etter leverende sektor viser nøyaktig det motsatte bildet av i januar: I nesten alle sektorer peker prisveksten ned. I tillegg falt elektrisitetsprisene inkludert nettleie fra januar til februar med nær 13 prosent, mens drivstoff og smøremidler falt med nesten 3 prosent.

Teknisk beregningsutvalg (TBU) for inntektsoppgjørene kom onsdag ut med en pressemelding hvor utvalget slår fast at de står på anslaget om en KPI-vekst på 1,5 prosent i 2020. Det ligger nå an til at krona blir vesentlig svakere og oljeprisen lavere, enn lagt til grunn da det foreløpige anslaget ble gjort for noen uker siden. Den svakere krona og lavere oljeprisen motvirker hverandre.