Uke 10: Prisveksten på veg ned

Konsumprisindeksen (KPI)

Den underliggende inflasjonen, målt ved konsumprisindeksen uten energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE) på 12-månedersbasis, gikk markert ned fra januars 6,4 prosent til 5,9 prosent i februar. Nedgangen henger sammen med at prisene i tilsvarende periode i fjor økte markert. Sesongjusterte tall viser nemlig at økningen fra januar til februar var 3 prosent som årlig rate. Det er klart mindre enn gjennom hele fjoråret bortsett fra i januar, men altså 1 prosentpoeng høyere enn inflasjonsmålet.

Veksten i den totale konsumprisindeksen (KPI) gikk ned fra 7,0 prosent i januar til 6,3 prosent. Det er  en nedgang på 1,2 prosentpoeng fra toppen i oktober 2022. Elektrisitetsprisen falt 6 prosent fra januar, men er likevel 15 prosent høyere enn i februar i fjor. Strømstøtten bidro til å senke KPI-veksten i februar med 1,0 prosentpoeng.

12-månedersveksten i KPI-JAE etter leverende sektor, viser nedgang på mange områder. Husleier, som lenge har steget jevnt og lavt, fikk et klart hopp fra 2,3 prosent i desember til 2,9 prosent i januar og videre til 3,0 prosent i februar. Prisveksten for øvrige tjenester med andre viktige kostnadskomponenter enn arbeidskraft økte med hele 1,3 prosentpoeng, mens prisstigningen på alle andre hovedkategorier gikk til dels kraftig ned. Prisstigningen for tjenester med arbeidskraft som dominerende faktor gikk ned fra 3,8 til 3,2 prosent, noe som er en indikasjon på at det i liten grad er høy norsk lønnsvekst som ligger bak den høye inflasjonen.

KPI kan grupperes etter 39 produkter. Av disse var det nesten dobbelt så mange produktgrupper hvor 12-månedersveksten gikk ned, som opp i februar. På ett unntak nær gikk prisstigningen ned for produktgruppene med den høyeste 12-månedersveksten. Unntaket er transporttjenester hvor prisveksten økte med 7 prosentpoeng til nesten 19 prosent. Elektrisitet og fyringsolje, pakkereiser, boligtekstiler og bilkjøp, var de øvrige gruppene med minst 10 prosent prisvekst. For alle disse produktgruppene falt prisveksten.

Industriproduksjon

Industriproduksjonen økte med 0,9 prosent i januar, og produksjonsnivået var med det tilnærmet det samme som rett før pandemien. Produksjonen økte markert i leverandørindustrien, mens produksjonen i den øvrige industrien samlet falt litt. Aktiviteten i leverandørindustrien falt kraftig i det første halvåret i pandemien, men har deretter tatt seg opp. Veksten gjennom 2022 og nå inn i 2023 har vært ganske sterk. Produksjonen i den øvrige industrien samlet – har vært relativt stabil i denne perioden. 

FIN-prognoser

Nye realøkonomiske anslag ble lagt fram søndag 5. mars, men ikke for lønns- og prisveksten. Endringene i anslagene fra Nasjonalbudsjettet for 2023 var ikke veldig store: Litt lavere vekst i privat konsum, samlede investeringer og dermed fastlands-BNP. En konsekvens av dette er økte anslag for arbeidsledigheten. Det realøkonomiske bildet er veldig likt SSBs gamle anslag fra desember. FIN regner nå med at BNP Fastlands-Norge skal øke med 0,9 prosent i år og 1,4 prosent neste år. AKU-ledigheten ventes øke fra fjorårets 3,2 prosent, til 3,5 prosent i år og 3,6 prosent neste år. Andelen helt arbeidsledige registrert hos NAV ventes å øke fra dagens 1,7 prosent til et gjennomsnitt på 1,9 prosent i år og 2,0 prosent i 2024.

En vekst i årsgjennomsnittet på 0,9 prosent i fastlands BNP, innebærer at BNP ikke kan vokse noe særlig gjennom 2023 dersom utviklingen skal være jevn. I lys av dette fremstår enten anslagene med bare en liten økning i arbeidsledigheten som optimistisk eller BNP-anslaget for pessimistisk. Dersom den økonomiske utviklingen likevel skulle følge FINs prognosebane – må den makroøkonomiske situasjonen kunne karakteriseres som stabil, uten vekst gjennom 2023, men i god balanse.

NHO-prognoser

NHOs anslag for norsk økonomi avviker ikke veldig mye fra FINs. Bortsett fra god vekst i oljeinvesteringene er impulsene fra hovedgruppene av etterspørselssiden svært moderate. NHO venter nå en BNP-vekst (fastlandet) på 1,3 prosent i 2023 og 1,4 prosent neste år. Til tross for et høyere BNP-anslag – venter de en klart høyere arbeidsledighet enn FIN, med en NAV-ledighet på 2,2 prosent i år og 2,4 prosent i 2024. De venter videre at styringsrenta blir satt opp med tilsammen 1,0 prosentpoeng i løpet av året, og at boligprisene vil falle med hele 6,7 prosent.

SSB-prognoser

Hovedbilde i SSBs siste prognoser avviker ikke veldig mye fra prognosene referert til ovenfor. Aktivitetsveksten anslås om lag som i desember, med 1,3 prosent i 2023 og 1,4 prosent i 2024. AKU ledigheten ventes å stige fra «dagens» 3,4 prosent til 3,6 prosent som årsgjennomsnitt i 2023, 3,8 prosent i 2024 og 4,0 prosent i 2025 og 2026. Slik som NHO anslår SSB både høyere BNP-vekst og arbeidsledighet enn FIN.  

Vekstimpulsene fra etterspørselssiden er svært moderate på de fleste områder. Av hovedgruppene er veksten i årsgjennomsnittet klart sterkest for eksport av tradisjonelle varer og oljeinvesteringer med en økning på 5 prosent. Svakest er utviklingen i boliginvesteringene med et fall på vel 3 prosent i 2023. Privat konsum er ventet å øke med 1,2 prosent, altså 0,55 prosent lavere enn et rimelig anslag på den underliggende veksten i økonomien (1,75 prosent).

SSB anslår at både prisveksten (KPI) og årslønnsveksten blir 5,0 prosent i år, men at lønnsveksten i 2024 blir vesentlig høyere enn prisveksten. Lønnsveksten anslås da til 4,5 prosent og prisveksten til 2,3 prosent. Den underliggende prisveksten (KPI-JAE) ligger i begge år noe høyere enn KPI-veksten, og det ligger an til at både elpriser og oljepriser vil falle og gi negative impulser til prisveksten.

SSB legger til grunn at Norges Bank hever styringsrenta med til sammen 0,5 prosentpoeng i første halvår i år. Mot slutten av året kan typiske boliglånsrente komme opp i nærmere 5 prosent. SSB antar at rentene vil falle noe etter dette, og i 2026 antar de at boliglånsrenta som årsgjennomsnitt vil komme ned i 3,9 prosent. 

Renteutsikter og kronekursen

Stadig flere analytikere peker på den svake krona i vurderingen av rentene framover. Som også jeg har påpekt, er effektene på prisstigningen av å stramme til i norsk økonomi isolert sett svært beskjeden. Men hvis den økonomiske politikken og spesielt rentesettingen kan påvirke kronekursen, kan det være et betydelig potensial for å påvirke inflasjonen. Det er imidlertid mye usikkerhet knyttet til hvor sterkt renta påvirker kronekursen, og styrken vil trolig også avhenge av en rekke andre forhold.

Importveid er krona for tiden rundt 7 prosent svakere enn rett før pandemien, men rundt 20 prosent svakere enn etter kronesvekkelsen i kjølvannet av oljenedturen i 2014. Kronesvekkelsen etter 2012 som er det året krona som årsgjennomsnitt har vært sterkest, er nær 38 prosent. I en slik svekkelse ligger kimen til en betydelig økning i prisveksten. Det tar riktignok lang tid før priseffektene av en valutasvekkelse er uttømt, men på ett års sikt regner man med at 1 prosent kronesvekkelse gir 0,13 prosent høyere priser. Bare kortsiktseffektene vil i gjennomsnitt heve inflasjonen med om lag 0,5 prosent årlig i denne tiårsperioden. Kronesvekkelsen etter nyttår bidrar isolert sett til å trekke konsumprisindeksen opp med 0,6 prosent.

Som prognosene ovenfor viser – er det mange som nå venter langt flere rentehevinger i 2023, og sist ut i rekken er NORDEA som nylig argumenterte for at rentetoppen (styringsrenta) kan ligge an til å bli minst 4 prosent, altså 1,25 prosentpoeng høyere enn i dag.

Markeder   

Det har vært markerte bevegelser i oljeprisen denne uka også. Etter tidlig å kommet opp i nesten 87 dollar per fat, har den falt og er fredag ettermiddag 81 dollar, 3 dollar lavere enn for en uke siden. Konsistent med oljeprisutviklingen har krona importveid svekket seg med nærmere 2 prosent denne uka. Til tross for at krona har svekket seg noe er verdien av oljefondet den samme som for en uke siden 13.900 mrd. kroner – 1.500 mrd. kroner mer enn ved årsskiftet.