Publisert: 22.05.2023
Denne artikkelen oppdateres med supplerende innspill fra høringen om kort tid. Her kan du se opptak fra høringen (stortinget.no).
Høyere skatteinngang enn ventet har bidratt til gode regnskapsresultater i kommunesektoren de siste årene. Flere år med svært høy kostnadsvekst reduserer imidlertid kommunenes kjøpekraft sterkt. De ekstra skatteinntektene i 2022 er engangsinntekter, mens det økte prisnivået i 2022 er varig.
KS er fornøyd med at regjeringen følger opp tidligere løfter og kompenserer sektoren for at pris- og lønnsveksten i 2023 ser ut til å bli vesentlig høyere enn ventet i fjor høst. Fylkeskommunene har hatt en særlig sterk kostnadsvekst, og KS støtter derfor forslaget til fordeling av kompensasjonen mellom kommuner og fylkeskommuner. De frie inntektene foreslås også økt utover nettoøkningen i pris- og lønnsveksten. Imidlertid har sektorens merkostnader som følge av høyere befolkningsvekst økt mer enn denne rammeøkningen. Merkostnadene til demografi i 2023 som må dekkes av de frie inntektene, ble 900 mill. kroner høyere enn anslått i statsbudsjettet i fjor høst.
Kostnadsveksten i 2022 ble vel 13 mrd. kroner høyere enn det regjeringen så for seg da fjorårets kommuneproposisjon ble lagt fram. Disse økte kostnadene tar kommuner og fylkeskommuner med seg inn i år. Det er blitt dyrere å drive skoler, sykehjem, kollektivtransport og andre velferdstjenester. Denne kostnadsveksten er ikke kompensert og det vil merkes. Dette innebærer innstramming og omstilling for mange kommuner og fylkeskommuner.
Den signaliserte veksten i kommunesektorens frie inntekter neste år på mellom 5,6 mrd. og 5,9 mrd. kroner er høy. Samtidig øker utgiftene mye som følge av befolkningsvekst og pensjon. Usikkerheten er uvanlig stor, og KS er fornøyd med at regjeringen vil oppdatere disse anslagene og om nødvendig justere kommunerammene som følge av dette. Den signaliserte inntektsveksten er helt nødvendig for at kommunesektoren fortsatt skal levere gode velferdstjenester.
Dersom kommunesektorens inntekter utvikler seg slik som anslått i revidert nasjonalbudsjett (RNB) og i tråd med signalene i kommuneproposisjonen, vil realverdien av kommunesektorens frie inntekter i 2024 være om lag på samme nivå som i 2019. Samtidig har kommunesektoren hatt betydelige merkostnader som følge av endringer i befolkningen. Dette må dekkes opp innenfor de frie inntektene.
Investeringstilskudd
Kommunene gir stadig mer omsorgstjenester og behovene vil øke fremover. Kommunene trenger langsiktige og forutsigbare løsninger for å kunne planlegge fremtidens omsorg. Sett i lys av at den vedtatte tilsagnsrammen i årets statsbudsjett ble oppbrukt allerede i begynnelsen av året, er KS tilfreds med at regjeringen styrker investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser. Ordningen burde likevel bli mer fleksibel slik at kommunene kan bruke tilskuddet til ulike typer omsorgsboliger, inklusive trygghetsboliger.
Bosetting av flyktninger
KS er positive til de tiltakene som er lagt inn for å bedre mulighetene for kommunene til å bosette det store antall flyktninger som er kommet – og ventes å komme - til Norge i år. Det økte bosettingsbehovet skaper store og økende utfordringer for kommunene. Det er viktig at nyankomne flyktninger kommer seg raskt i arbeid. Det er derfor positivt at det nå kommer mer penger til norskopplæring i revidert budsjett.
Bevilgningene er likevel under halvparten av det kommunene mottar for flyktninger fra andre land enn Ukraina. Samtidig har det vist seg at behovet for opplæring er om lag det samme for ukrainske flyktninger som for andre. Tilskuddene bør derfor være på samme nivå som det kommunene mottar for å dekke dette tilbudet til andre flyktninger.
Fylkeskommunene har etablert innførings-/kombinasjonsklasser. Dette er viktig for å kvalifisere ungdom fra Ukraina til videre utdannelse eller arbeid og vil også kunne bidra til å forebygge utenforskap. Det tidligere tilskuddet til kombinasjonsklasser som ble innlemmet i fylkeskommunenes rammetilskudd fra 2020, tok ikke høyde for de ekstraordinære høye ankomstene som vi ser nå. Fortsatt tilstrømming av flyktninger gjør at kapasiteten på dette området må økes, noe som bør dekkes gjennom økte frie inntekter. Dette er en viktig forutsetning for at fylkeskommunene skal kunne gi tilbud til elevene så snart som mulig etter ankomst.
Vedlikehold av fylkesveier
Det foreslås i revidert budsjett for 2023 en reell økning på over 1 mrd. kroner for å styrke vedlikeholdet av riksveier. Dette kommer i tillegg til økningen som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet. Vedlikeholdsetterslepet er imidlertid større på de fylkeskommunale veiene. KS understreker at enhver økning av midler til veivedlikehold som regjering og storting finner rom for i budsjettet, bør fordeles slik at også fylkeskommunene får mulighet til å redusere etterslepet.
Pensjonspremier og likviditet
I inneværende år ventes en sterk vekst i pensjonspremiene blant annet som følge av høy lønnsvekst og regulering av grunnbeløpet. Den høye reguleringspremien må også ses i sammenheng med omleggingen av reguleringsreglene for pensjoner. Et rimelig anslag på nåværende tidspunkt er at pensjonspremiene kan utgjøre i underkant av 30 prosent av det samlede lønnsgrunnlaget i sektoren. Denne premien skal betales til livselskapene og belaster kommunenes likviditet i år, selv om nedbetalingen av premieavvik fordeles over flere år i kommunenes regnskaper. Økningen i pensjonspremiene i år er en medvirkende årsak til at regjeringen anslår at pensjonskostnadene vil øke med 1,2 mrd. kroner i 2024. Dette anslaget er fortsatt svært usikkert.
Frikommuneforsøk
Tilstrekkelig handlingsrom er avgjørende for å få til de omstillingene det nå er behov for. Det er positivt at regjeringen vil starte opp med frikommuneforsøk, men KS mener det bør åpnes for mer omfattende forsøk enn dagens lovgivning gir rom for. Dette vil kunne gi kommuner og fylkeskommuner større handlingsrom som igjen kan bidra til mer velferd og bedre løsninger for innbyggerne.