Publisert: 05.02.2021
Satsene for både formues- og inntektsskatt kan allerede i dag settes lavere enn maksimalsatsen fastsatt av Stortinget, men før Bø kommune i Nordland og Strand kommune i Rogaland nylig reduserte skattesatsen for formue, var det ingen som hadde avveket fra maksimalsatsene på mange tiår. Vedtakene reiser blant annet spørsmål om inntektsutjevningssystemet.
Vedtakene i disse kommunene aktualiserer et større tema, nemlig om kommunenes anledning til selv å kunne fastsette egne skattesatser innenfor rammer gitt av sentrale myndigheter, jfr. Europarådets charter for lokalt selvstyre, artikkel 9. I et lokaldemokratisk perspektiv er det ønskelig at kommunene ut fra lokale forhold og preferanser foretar en avveining mellom lokalt fastsatt nivå på beskatning av egne innbyggere og grad av velferd og framoverlent næringspolitikk. En slik avveining mellom privat inntekt og kommunalt tjenestetilbud vil også kunne skape enda større lokaldemokratisk engasjement. Ettersom satsen på formuesskatt bare er av stor betydning for noen veldig få, er den langt mindre egnet til dette enn skattesatsen på alminnelig inntekt.
En reell beskatningsfrihet må gjelde både opp og ned fra et norm-nivå. Det forutsetter også at andre elementer i inntektssystemet, som for eksempel inntektsutjevningen, ikke nøytraliserer effekten av et lokalt vedtak og velter kostnadene over på andre.
KS sendte denne uken et brev til Kommunal- og Moderniseringsdepartementet med en anmodning om at Inntektssystemutvalget, som alt er i arbeid, får et tilleggsmandat for å vurdere innretning av inntektssystemet i et system med friere beskatningsrett – opp eller ned - og hvordan det kan gjennomføres i praksis.
En friere beskatningsrett kan dreie seg utvidete rammer for eiendomsskatt og den kommunale delen av formuesskatten. KS peker imidlertid på at det særlig er viktig at inntektssystemutvalget gjør en vurdering av konsekvensene av et system med reell frihet for fastsetting av inntektsskattesatsene innen et gitt bånd.
