Riktige eiendomsskattetakster er en hovedmålsetting for kommunene

Det er kommunestyret i den enkelte kommune som bestemmer om man skal bruke skatteetatens boligverdier som grunnlag for eiendomsskattetaksering av boligeiendom eller om man skal fastsette takstene kommunalt. Kommunene bør i forkant av avgjørelsen foreta en grundig konsekvensutredning av begge løsninger. Kommunen kan når som helst få tilgang til Skatteetatens boligverdier, og KS anbefaler at verdiene innhentes slik at de kan analyseres mot omsetninger i kommunen. Presisjonen i Skatteetatens modell er størst i sentrale strøk og i store kommuner i den forstand at samsvaret mellom markedsverdi og boligverdi er best der. Det viser en tidligere undersøkelse. Likevel forekommer det betydelige avvik for enkelteiendommer, hvilket skyldes at det i Skatteetatens modell ikke er anledning til å hensynta individuelle faktorer slik som nærhet til sjø, støy, solforhold, osv.

Hvordan fastsettes en kommunal eiendomsskattetakst?

Velger man kommunal taksering, har man ved utformingen av takseringsretningslinjer større mulighet til å tilpasse eiendomsskattetakstene til eiendomsmarkedet i egen kommune. Det er også rom for individuelle justeringer av takstene. KS er opptatt av at kommunene fastsetter så riktige takster som mulig og at likebehandlingshensynet skal ivaretas ved eiendomsskattetakseringen.

KS har i den forbindelse nylig fått gjennomført et prosjekt der det er utviklet en standard for kommunal eiendomsskattetaksering av bolig- og fritidseiendommer. Målet er å styrke kvaliteten i takseringsarbeidet og saksbehandlingen, og bidra til større likhet i takseringen kommunene imellom.

En kommunal taksering starter med innhenting av omsetningsdata de siste 2-3 årene fra egen og eventuelt omkringliggende kommuner. Kommunene har som følge av den digitale utviklingen i dag de samme forutsetninger som Skatteetaten og SSB for å innhente og analysere grunnlagsdata for prissjablonger og soner. Det er tilgjengelige databaser med alle eiendomsomsetninger mange år bakover i tid og tilhørende analyseverktøy. Stadig flere kommuner benytter disse hjelpemidlene ved alminnelig taksering. Kommunale takster kan med andre ord i dag bygge på svært gode omsetningsdata og analyseverktøy.

I tillegg kommer at kommunale takster er basert på kvalitetssikrede bygnings- og arealdata fra matrikkelen. Ved kommunal taksering foretas også besiktigelse som fanger opp individuelle forhold ved eiendommene. Man kan bruke faktorer som hensyntar bygningsmessige forhold som vedlikehold, eller faktorer som fanger opp forhold ved den enkelte eiendom som utsikt, støy, strandlinje, osv.

Ved at kommunene tar i bruk den nyutviklede standarden for taksering vil kvaliteten på takstene øke ytterligere, og kommunal taksering vil i større grad enn før gi lik verdsettelse kommunene i mellom.