Prosess for tvungen lønnsnemnd

På møtet i Arbeids- og inkluderingsdepartementet 27. september foreslo KS å la en frivillig lønnsnemnd løse tvisten. Da ville partene ha bedt Riksmekleren oppnevne en særskilt lønnsnemnd. En slik nemnd ville blitt nedsatt umiddelbart og kommet fram til en avgjørelse raskt og fleksibelt. Lærerorganisasjonene avviste en slik løsning. Resultatet ble derfor lov om tvungen lønnsnemnd. Rikslønnsnemnda jobber etter mer rettslig saksbehandling med strammere krav til prosedyrer og praksis.

14. oktober la Arbeids- og inkluderingsdepartementet fram lovforslag for Stortinget om at arbeidstvistene mellom KS og de tre lærerorganisasjonene – Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag – skal avgjøres av Rikslønnsnemnda. Departementet foreslo samtidig forbud mot fortsatt arbeidskamp.

Les mer om konsekvensene av tvungen lønnsnemnd (følg lenka

Norge har ingen generell lov om tvungen lønnsnemnd. Inngrep i arbeidskonflikter må derfor vedtas av Stortinget fra gang til gang etter ordinære prosedyrer for lovvedtak.

Stortinget har gitt arbeids- og sosialkomiteen frist til 22. november med å avgi innstilling i saken. Foreløpig dato for behandling i Stortinget er 29. november. 

Les mer om lovforslaget (følg lenka)

Rikslønnsnemnda

Først når Stortinget har vedtatt lov om tvungen lønnsnemnd i den aktuelle saken, kan Rikslønnsnemnda starte arbeidet med den aktuelle tvisten.

Rikslønnsnemnda må forberede sakene. Deretter kan partene komme med skriftlige innlegg og legge ned sine påstander, før det avholdes en muntlig forhandling i nemnda.   

Det er ventet at Rikslønnsnemnda vil beramme arbeidstvisten mellom KS og de tre lærerorganisasjonene i februar.

En kjennelse fra Rikslønnsnemnda har samme virkning som en tariffavtale.

Rikslønnsnemndas saksbehandling

Rikslønnsnemnda beskriver på sine nettsider (følg lenka) noen retningslinjer for nemndas kompetanse og saksbehandling, basert på dens kjennelser og praksis fra Arbeidsretten. Her heter det blant annet:

• Etterbetaling for arbeidstakere som har vært i streik gis som hovedregel fra det tidspunkt streiken ble avsluttet.
• Som hovedregel stadfestes et anbefalt forhandlings- eller meglingsforslag der et slikt foreligger.

Behandling i Rikslønnsnemnda betyr altså at årets hovedoppgjør ikke blir avsluttet før et stykke ut i 2023 for lærerorganisasjonenes medlemmer som streiket. Det får betydning for når deres lønnstillegg for i år fastsettes og etterbetales. Det får også betydning for lønnsstatistikken. Hvordan dette skal løses vil bli avklart senere.