Publisert: 25.05.2022
Etter meklingsløsningen i årets tariffoppgjør har Utdanningsforbundets leder Steffen Handal kommet med flere påstander på Unios og Utdanningsforbundets nettsider. Han spør blant annet:
«Hvorfor skal folk ta en femårig grunnskolelærerutdanning når arbeidsgiver konsekvent nedprioriterer våre yrkesgrupper i lønnsoppgjørene?»
Han mener lærernes lønn er blitt nedprioritert både på kort og lang sikt, og at de var lønnstapere både i år og i fjor.
Når lærerorganisasjonene nå har meldt at de kanskje kommer til å gå ut i streik, er det viktig at alle parter har klart for seg hva som faktisk er blitt framforhandlet i år, og hvordan resultatet har vært for lærerorganisasjonene de senere år.
Meklingsresultatet ble 24. mai anbefalt av alle de fire forhandlingssammenslutningene, og skal behandles av hver enkelt organisasjon. Bare lærerorganisasjonene Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og Lektorlaget avviste løsningen.
Dagens lønnsnivå og sentrale tillegg
Dette er resultatet etter årets tariffoppgjør:
Sentrale og ytterligere lønnstillegg avtalt ved tariffoppgjøret 2022 (PDF)
Årets oppgjør hadde et klart rekrutteringsfokus. KS deler organisasjonenes bekymring for rekrutteringssituasjonen i kommunal sektor. Garantilønna for arbeidstakere med kort ansiennitet ble derfor betydelig hevet, og det ble gitt relativt høye sentrale tillegg for de med 0 og 2 års ansiennitet. Det betyr at en nyutdannet adjunkt får et sentralt tillegg på 36.000. De fleste nyutdannede lærere er imidlertid nå lektorer, og de får etter året oppgjør en begynnerlønn på minst kr. 563.800. Dette er et svar på Handals spørsmål om hvorfor “folk skal ta en femårig grunnskolelærerutdanning”.
Det var disse nyutdannede lærerne med den nye 5-årige grunnskolelærerutdanningen KS’ arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø siktet til på Dagsrevyen 24. mai, da han ved en feil sa adjunkt.
Utdanningsforbundet prioriterte de med høy ansiennitet
Mens KS, med fokus på rekruttering, hadde en prioritering av de unge og nyutdannede, hadde Utdanningsforbundet i årets oppgjør en klar prioritering av lærergrupper med lengst ansiennitet og lengst utdanning. Det vil si en prioritering av adjunkt med tilleggsutdanning, lektor og lektor med tilleggsutdanning som har 16 års ansiennitet eller mer. Disse gruppene får som et resultat av meklingen et sentralt tillegg på henholdsvis 15.300, 15.500 og 16.100 kroner med virkning fra 1. mai 2022. Fra 1. januar 2023 får de i tillegg et særskilt tillegg på henholdsvis 4.500, 6.000 og 7.000 kroner.
Totalt sett blir de sentrale tilleggene for adjunkt med tillegg, lektor og lektor med tilleggsutdanning med 16 års ansiennitet eller mer på henholdsvis 19.800, 21.500 og 23.100 kroner. Dette er høyere sentrale tillegg enn andre stillingsgrupper med noe lavere ansiennitet, og er dermed et resultat i tråd med Utdanningsforbundets prioritering.
Ny garantert minimumsavlønning for disse tre stillingsgruppene vil fra 1. januar 2023 blir 617.200, 667.600 og 698.000 kroner. I tillegg kommer tilleggslønn og funksjonstillegg, som i gjennomsnitt utgjør ca. 25.000 per lærer. De fleste lektorer med tilleggsutdanning med lengst ansiennitet vil dermed ha en lønn på godt over 700.000 kroner.
Lærernes lønnsutvikling over tid
Sentrale tillegg gis for hele stillingsgrupper, og det skilles ikke mellom lærere og andre arbeidstakergrupper. Sentrale tillegg som eksempelvis gis til adjunktene, er det samme tillegget som gis til andre stillinger med krav om 4-årig høyere utdanning. Tillegg som gis til lektorene, gis også til andre stillinger med krav om mastergrad.
Slik lønnssystemet i kommunal sektor er utformet, er det verken i praksis eller teorien mulig for KS å «gjøre lærere til lønnstapere», siden det ikke gis egne tillegg kun for lærere.
At lærerne og er «blitt nedprioritert på kort og lang sikt» er ikke riktig. I denne artikkelen vises lønnstillegg de siste seks tariffoppgjørene i KS-området. Det er gjennomgående gitt høyere sentrale tillegg jo høyere utdanning man har, som kommer lærerne til gode. Se også denne artikkelen, som viser at jo lenger utdanning, jo høyere inntekt over livsløpet.
Når Handal sier at lærerne «fikk desidert minst i fjor», stemmer heller ikke det med det faktiske resultatet av fjorårets sentrale oppgjør. Denne tabellen viser fordeling av sentrale tillegg pr. 1. mai i fjor:
Sentrale tillegg pr. 1. mai 2021
Her framgår at lærerne ikke fikk minst i fjor. De fikk like mye som andre arbeidstakergupper med samme utdanningsnivå. De med lengst utdanning, deriblant lærerne, fikk høyest sentralt tillegg.
Lønnsnivå for lærere
Her er den nye garantilønnstabellen pr. 1. mai 2022 etter meklingsresultatet. Både tillegg og nye garantilønnsnivåer er med.
Garantilønnstabellen pr. 1. mai 2022 (PDF)
Vi understreker at dette er det laveste lønnsnivået det er mulig å tilsette arbeidstakere i kommunal sektor på. Mange lærere blir innplassert over garantilønna av rekrutteringshensyn, andre har lokale tillegg som gjør at de ligger over garantilønnsnivået. Lærere har i tillegg til grunnlønna i gjennomsnitt ca. 25.000 i tilleggslønn/funksjonstillegg, f.eks. som kompensasjon for å være kontaktlærer.
For en oversikt over det faktiske lønnsnivået for ulike lærergrupper, hadde Utdanningsnytt før årets oppgjør en fin oversikt over den faktiske gjennomsnittslønna for ulike lærergrupper.
