Ord og uttrykk ved tariffoppgjør

Ord og uttrykk ved tariffoppgjør

Arbeidstvistloven Gjelder for kommunal sektor og omfatter regler for tariffavtaler, fredsplikt, brudd på tariffavtaler, arbeidsstans, arbeidsrettens og riksmeklerens virksomhet.

Datolønnsvekst Endring i gjennomsnittlig lønnsnivå fra en gitt dato til en annen. For eksempel fra 1. desember ett år, til 1. desember året etter.

Forhandlingsrett i kommunesektoren. Kommunesektoren har ikke, slik som i staten, en lovbestemt forhandlingsrett. Gjennom sedvane, tariffavtalebestemmelser, etablering av forhandlingssammenslutninger og opprettelse av KS som arbeidsgiverorganisasjon, har vi imidlertid fastlagt et forhandlingssystem.

Fredsplikt Innebærer at man ikke kan gå til arbeidskamp vedrørende forhold som er direkte eller indirekte regulert i tariffavtale så lenge tariffavtalen gjelder. Etter nærmere bestemmelser kan arbeidskamp benyttes etter at tariffperioden er utløpt.

Generelt tillegg Lønnstillegg avtalt sentralt, som gis til samtlige arbeidstakere som mer omfattet av sentral lønnsfastsettelse. Dette kan enten gis som kronetillegg eller prosenttillegg. Tilleggene kan variere med utdanningsnivå og ansiennitet.

Hovedtariffavtalen HTA er forkortelsen for Hovedtariffavtalen i KS-området. Hovedtariffavtalen er toårig, inngått mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene med utløp 30. april hvert annet år. En tariffavtale er en skriftlig avtale om lønns- og arbeidsvilkår.

Hovedoppgjør Hovedtariffavtalen i KS området gjelder for to år av gangen. Hvert annet år er derfor hele hovedtariffavtalen under revisjon, både lønnsbestemmelser og andre bestemmelser i HTA.

Interessetvist Uenighet om hva som skal være innholdet i en tariffavtale. Det er tvister om fremtidig fastsetting/regulering av lønns- og arbeidsvilkår. Interessetvister oppstår ved opprettelse og revisjon av tariffavtaler.

Kampmidler Hovedformene er arbeidsnedleggelse (streik) og arbeidsstenging (lockout). Arbeidstvistloven bruker fellesbetegnelsen arbeidsstans.

Konsumprisindeksen (KPI). Lages på grunnlag av forbrukerundersøkelser. Varer og tjenester tillegges forskjellig vekt etter hvor stor del de utgjør av utgifter i en husholdning. KPI gir en målestokk på prisutviklingen ved å sammenligne indekstallet fra måned til måned.

Lønnsglidning. Den delen av lønnsveksten som ikke kan tilskrives tariffmessige tillegg. Eksempelvis ansiennitetsopprykk og endringer i lønn som følge av skifte av stilling.

Lønnsnemnd og voldgift. Disse begrepene brukes om hverandre og innebærer en nemndbehandling bindende for partene i interessetvister hvor partene ikke har kommet til enighet gjennom forhandlinger. Myndighetene har oppnevnt en egen nemnd, Rikslønnsnemnda, for dette formålet. Rikslønnsnemnda har fem medlemmer, hvorav tre er oppnevnt av regjeringen og to oppnevnes av hver av partene i tvisten. Det er to former for lønnsnemndbehandling:

• Frivillig lønnsnemnd, hvor tariffpartene er enige om å bringe tvisten inn for Rikslønnsnemnda.
• Tvungen lønnsnemnd, hvor Stortinget i hvert enkelt tilfelle må beslutte ved lov at vedkommende tvist skal løses av Rikslønnsnemnda.

Mekling Ved tariffoppgjør må partene til mekling dersom forhandlingene ikke fører fram. Meklerne skal forsøke å oppnå enighet mellom partene om et rimelig forlik. Staten har oppnevnt både en riksmekler og kretsmeklere. Arbeidstvistloven regulerer ulike forhold ved mekling, herunder frister, taushetsplikt m.m.

Mellomoppgjør I Hovedtariffavtalen finnes en bestemmelse som hjemler sentrale forhandlinger om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår.

Minstelønn I Hovedtariffavtalens kapittel 4 er det inntatt de ulike stillingsgruppenes garantilønn. Garantilønn gir uttrykk for den laveste årslønn i full stilling en arbeidstaker kan avlønnes etter, gitt (krav til) utdanningslengde.

Overheng En prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Lønnstillegg som gis sent i året fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg gitt tidlig i året. Overhenget er et element som regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret.

Plassfratredelse En plassoppsigelses endelige omfang vil si en navneliste over de arbeidstakerne som skal tas ut i arbeidskamp. Etter bestemmelser i Hovedavtalen skal plassfratredelse gis med fire dagers varsel og samme prosedyre nyttes ved utvidelse av konflikten.

Plassoppsigelse Begrepet er definert i arbeidstvistlovens § 1 nr. 7: ”Arbeidernes oppsigelser av sine arbeidsplasser eller arbeidsgivers oppsigelse av arbeidere i hensikt å iverksette arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning”. Etter loven må plassoppsigelse varsles minst 14 dager før arbeidskamp iverksettes og i praksis vil partene nytte kollektiv oppsigelse.

Pott Sentralt avtalt beløp til rådighet for lokale forhandlinger (hjemlet i HTA pkt. 4.2.1) om lønnstillegg.

Reallønn er nettolønn korrigert for prisutvikling.

Ramme for årslønnsvekst Teoretisk årslønnsvekst beregnet under lønnsoppgjøret som gjelder for tariffområdet (normalt HTA kap.4). Inkluderer tarifftillegg (blant annet generelle tillegg), overheng og antatt lønnsglidning, samt eventuelt andre sentrale lønnsmessige tiltak.

Årslønnsvekst Endring i gjennomsnittlig lønnsnivå fra ett kalenderår til det neste. I motsetning til datolønnsvekst, tar årslønnsvekst høyde for når på året det gis lønnstillegg. Årslønnsvekst er dermed egnet til å sammenligne lønnsutvikling mellom tariffområder med ulikt tidspunkt for sentrale lønnstillegg.