Spørsmål og svar om mellomoppgjøret

I mellomoppgjør forhandles det kun om lønn. Partene finner vanligvis en løsning, men den usikre økonomiske situasjonen gjør årets mellomoppgjør vanskeligere enn vanlig.

Hovedtariffavtalen inngås for to år i hovedoppgjørene. I mellomoppgjøret midt i perioden skal det bare forhandles om å regulere lønn – ikke om lønnssystem eller andre deler av avtalen.

Styrende organ hos partene skal ha fullmakt til å vedta resultatet – i KS er det hovedstyret. Det er derfor ikke uravstemning ved et mellomoppgjør.

Hovedtariffavtalen fastslår hva som er forhandlingsgrunnlaget i mellomoppgjøret:

«Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den alminnelige økonomiske situasjonen på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår. Lønnsutviklingen i 2022 for arbeidere og funksjonærer i industrien i NHO-området, øvrige offentlige ansatte og andre sammenlignbare tariffområder legges til grunn for forhandlingene. En troverdig ramme for lønnsutviklingen i frontfaget i 2023 er også en del av grunnlaget.»

Mellomoppgjør er som regel enklere enn hovedoppgjør, fordi lønn er det eneste forhandlingstemaet. Historisk er det vanlig å bli enige om en forhandlingsløsning. Den usikre økonomiske situasjonen gjør årets mellomoppgjør mer krevende. 

I år ble det streik i et mellomoppgjør i privat sektor for første gang. Partene ble enige etter fire dager med streik. NHO, i forståelse med LO, anslår den økonomiske rammen for frontfaget til 5,2 prosent årslønnsvekst i 2023.

Les mer om utviklingen i frontfaget her

KS er arbeidsgiverorganisasjon på vegne av alle kommuner og fylkeskommuner, unntatt Oslo. Før tariffoppgjør får KS innspill til forhandlingsmandatet i en bred demokratisk prosess i kommunene.

Alle kommuner og fylkeskommuner har gitt KS fullmakt til å være deres arbeidsgiverorganisasjon i sentrale tarifforhandlinger. Unntaket er Oslo kommune, som er eget tariffområde. KS er dermed landets største offentlige arbeidsgiverorganisasjon, og vår hovedtariffavtale er den største landsdekkende tariffavtalen i Norge.

Før hvert tariffoppgjør gjennomfører KS en bred demokratisk prosess for å få innspill til forhandlingsmandatet.

KS lager et debatthefte som kunnskapsgrunnlag for at kommuner og fylkeskommuner kan gi innspill til forhandlingsmandatet. Her ber KS medlemmene svare på konkrete spørsmål om profil og prioriteringer. Hele 84 prosent av kommuner og fylkeskommuner har gitt innspill. Det er rekordmange. De aller fleste av kommunene har behandlet debattheftet politisk.

Kommunenes vedtak oppsummeres i et samlet innspill fra hvert fylke. De vedtas av det politisk representative fylkesmøtet eller fylkesstyret. Vedtakene i fylkene samles og oppsummeres i en sak til KS’ politisk representative hovedstyre, som vedtar et forhandlingsmandat som gir retning til KS’ forhandlere i tariffoppgjøret.

I mellomoppgjør er det også hovedstyret som tar stilling til resultatet av forhandlinger eller mekling.

Denne brede demokratiske prosessen gir KS’ forhandlingsmandat en grundig forankring i Kommune-Norge.

I de sentrale tariffoppgjørene forhandler KS samtidig med fire forhandlingssammenslutninger – LO, Unio, YS og Alademikerne – om en likelydende hovedtariffavtale.

KS forhandler samtidig med de fire forhandlingssammenslutningene LO-kommune, Unio kommune, YS-kommune og Akademikerne kommune på arbeidstakersiden. KS forhandler ikke direkte med enkelte fagforbund.

Slik ser forhandlingsbordet ut:

KS er arbeidsgiverorganisasjon for alle kommuner og fylkeskommuner, unntatt Oslo.  

De fire forhandlingssammenslutningene representerer 40 fagforbund, som er parter i hovedtariffavtalen (HTA) og andre sentrale avtaler. Hver av de 40 fagforbundene må godta resultatet og har streikerett. 

I KS’ tariffområde gjelder den samme hovedtariffavtalen for alle arbeidstakere. I de årlige tariffoppgjørene avtaler KS og forhandlingssammenslutningene hvordan den økonomiske rammen skal fordeles. Partene må bli enige om et resultat som balanserer kommunenes ønsker og behov med de fire sammenslutningenes prioriteringer. Det er mange motstridende interesser og ofte krevende forhandlinger.

Partene kan også avtale at en del av den økonomiske rammen skal forhandles lokalt. Da forhandler den enkelte kommune med arbeidstakerorganisasjonene om fordeling av den lokale potten.

Om lag 86 prosent av årsverkene i KS-området tilhører hovedtariffavtalens kapittel 4 og omfattes av de sentrale forhandlingene. For de fleste ledere (kapittel 3.4) og akademikergrupper (kap. 5) som leger, ingeniører og jurister forhandles det kun lokalt. De utgjør 14 prosent av årsverkene.

Hvis KS og forhandlingssammenslutningene ikke blir enige om en forhandlingsløsning, går oppgjøret til mekling hos Riksmekleren. Om meklingen ikke fører fram, kan forbundene i de enkelte forhandlingssammenslutningene gå til lovlig arbeidskamp. Enkeltforbund gå til lovlig arbeidskamp i de tilfeller forhandlingssammenslutningen anbefalte en meklingsløsning.

Alle på samme utdannings- og ansiennitetsnivå har samme garantilønn og får like store tillegg i de sentrale lønnsoppgjørene. Det sikrer likebehandling på tvers av yrkesgrupper.   

Partene er blitt enige om et kompetansebasert lønnssystem hvor alle yrkesgrupper med samme utdanningsnivå er plassert i samme stillingsgruppe.

Gruppe 1 består av stillingsgrupper uten krav til utdanning og med krav om fagbrev eller fagskole. Gruppe 2 består av stillingsgrupper med krav om universitets- eller høgskoleutdanning.

Alle i samme stillingsgruppe har samme garantilønn og får like store lønnstillegg i sentrale forhandlinger. Innenfor hver stillingsgruppe er det også en ansiennitetsstige fra 0 til 16 år. Systemet sikrer at alle på samme utdanningsnivå får en likelønnsutvikling, på tvers av yrkesgrupper.

Lærere har utdanning av ulik lengde, og er derfor plassert i ulike stillingsgrupper med ulike garantilønnsnivåer. Å snakke om «lærere» som én gruppe er derfor misvisende. Det samme gjelder andre yrkesgrupper, der noen har videreutdanning i tillegg til grunnutdanningen og derfor er plassert i ulike stillingsgrupper.

Frontfagsmodellen har fungert godt i snart 60 år. Konkurranseutsatt industri forhandler først og legger normen for lønnsveksten. Det bidrar til en god økonomi for landet og kommunene.  

Systemet for lønnsdannelse i Norge har siden 1960-tallet bygd på frontfagsmodellen. Modellen innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først, og at resultatet legger en norm for tariffområdene som følger etter. Den skal sikre en koordinert lønnsdannelse mellom alle sektorer i arbeidslivet over tid.

Modellen skal sikre et konkurransedyktig næringsliv og lav inflasjon. Det bidrar til en bærekraftig nasjonal økonomi. Det legger igjen et grunnlag for kommunenes økonomi og for velferdstjenester som industrien også er avhengig av.

Det er industrioverenskomsten mellom Norsk Industri og Fellesforbundet som nå utgjør frontfaget. Den inkluderer både arbeidere og funksjonærer. I samordnete tariffoppgjør, som i 2023, forhandler NHO og LO lønn for alle overenskomstene. Rammeanslaget omfatter årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området.

Hvis andre tariffområder i privat og offentlig sektor over tid har høyere lønnsvekst enn frontfaget, vil det gi en lønns-, pris- og rentespiral som vil svekke den nasjonale økonomien – som igjen vil svekke kommuneøkonomien. Risikoen for en slik spiral øker i den usikre økonomiske situasjonen vi er inne i, med høy prisstigning og økende renter.

Alle hovedorganisasjonene i arbeidslivet støtter frontfagsmodellen, men det er debatt om praktiseringen av den. Modellen er blitt justert flere ganger, senest etter Holden III-utvalgets innstilling i 2013 (NOU 2013: 13 Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi). Støre-regjeringen nedsatte i januar et utvalg som skal se på utfordringer for lønnsdannelsen og frontfagsmodellen. Det ledes også av professor Steinar Holden, og har representanter for partene i arbeidslivet.

Lønnsveksten i frontfaget skal være en norm over tid for lønnsveksten i andre deler av arbeidslivet, slik at lønnsveksten blir relativt lik. Når frontfaget har kommet til et resultat gjenstår lokale forhandlinger. Derfor konkluderte Holden III-utvalget med at LO og NHO bør angi et troverdig anslag for den samlede årslønnsveksten i industrien. Denne rammen skal verken være gulv eller tak for lønnsveksten, men en norm som andre forhandlingsområder skal forholde seg til.

Ansatte i kommunene har hatt en lavere lønnsvekst enn både industrien, staten og helseforetakene de siste fem årene. De siste ti årene har lønnsveksten vært ganske lik.

Rapporten fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) viser at flere sektorer gikk utover frontfagets ramme i 2022, inkludert industrien selv. Kommunesektoren var blant dem som havnet innenfor rammen.

Det betyr at NHO og LO etter tariffoppgjøret i fjor ikke traff med sitt anslag for årslønnsveksten. Det samme skjedde de to foregående årene, under pandemien.   

Frontfagsrammen ble anslått til 3,7 prosent ved hovedoppgjøret i fjor. Dette er årslønnsveksten i 2022 for noen hovedgrupper:

• Industrien samlet: 4,0 %
• Statsansatte: 4,4 %
• Helseforetakene: 4,5 %
• Kommuneansatte: 3,7 % (4,0 % uten streik)
• KS-området: 3,6 % (3,9 % uten streik)

Kommuneansatte i TBUs statistikk omfatter hele kommunesektoren – inkludert Oslo kommune og kommunale bedrifter, samt ledere og andre som kun forhandler lokalt i KS-området. I KS-området ble årslønnsveksten 3,6 prosent, viser sektorens egne beregningsutvalg, TBSK. Årsaken er lærerorganisasjonenes streik.

Faktisk lønnsvekst har vært høyere enn anslaget for frontfagets ramme de siste tre årene. Også i staten og helseforetakene har lønnsveksten vært høyere enn frontfagsrammen. Dette er utfordrende for kommunesektoren, fordi kommuner og fylkeskommuner konkurrerer med særlig staten og helseforetakene om arbeidskraft.     

De siste fem årene (2017-2022) har samlet årslønnsveksten vært:

• Industrien samlet: 15,9 %
• Statsansatte: 16,4 %
• Helseforetakene: 17,8 %
• Kommuneansatte: 15,2 %
• KS-området: 15,0 %

Lønnsveksten har altså vært lavere for kommuneansatte over dette tidsrommet. Noe av differansen skyldes streik eller endret sammensetning av arbeidsstokken. Ser vi på de siste ti årene (TBUs rapport), har lønnsutviklingen vært relativt lik.

Årslønnsveksten i hele kommunesektoren var 3,7 prosent i 2022. Uten lærerstreiken ville årslønnsveksten i kommunesektoren blitt 4,0 prosent, både for lærere og øvrige ansatte.

Årslønnsveksten i hele kommunesektoren i 2022 var 3,7 prosent ifølge Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU). For undervisningsansatte var den 3,3 prosent, for øvrige ansatte 3,9 prosent. Uten streik ville årslønnsveksten blitt 4,0 prosent for både kommunesektoren samlet, og for undervisningsansatt og øvrige ansatte. Undervisningsansatte ville altså fått et like godt lønnsoppgjør som andre hvis de ikke hadde streiket, og ikke vært «lønnstapere». Det var lærerorganisasjonenes streik som trakk lønnsveksten ned i kommunesektoren.

Kommuneansatte i TBUs statistikk omfatter hele kommunesektoren – inkludert Oslo kommune, kommunale bedrifter, samt ledere og andre som kun forhandler lokalt. Disse er ikke med i de sentrale forhandlingene i KS’ tariffområdet.

I KS-området ble årslønnsveksten 3,6 prosent, viser partenes eget beregningsutvalg, TBSK. Uten streik ville årslønnsveksten i KS-området i 2022 vært 3,9 prosent. 

Før årets mellomoppgjør starter, er 2,0 prosentpoeng av rammen allerede «brukt». Rikslønnsnemnda fastsatte at lærerens lønnstillegg for 2022 skal gis fra 27. september, da arbeidet ble gjenopptatt etter streiken – slik nemnda har lang og etablert praksis for. Det sene virkningstidspunktet trekker ned årslønnsveksten i 2022, og samtidig trekker det opp overhenget til 2023. Overhenget til 2023, for stillinger som er omfattet av sentrale forhandlinger (kapittel 4), er beregnet til 1,3 prosent.

Lønnsglidningen er anslått til 0,2 prosent og tilleggene som er avtalt fra 1. januar i år til 0,5 prosent. Dersom det ikke hadde vært streik i 2022, ville overhenget til 2023 i kapittel 4 vært 1,0 prosent.

Ansatte i kommuner og fylkeskommuner har lønn etter utdanning og ansiennitet.

Tabellen under viser hva som er garantilønn for alle stillingsgrupper og ansiennitetsnivåer etter det sentrale tariffoppgjøret i 2022. Tillegg i garantilønn gitt fra 1. januar 2023 er også med.

Tabellen viser at ansatte i kommunene har stigende lønn med utdanningsnivå og ansiennitet. Dette er en garantilønn, og de fleste ansatte har høyere lønn enn dette. 

Ansatte med høyere utdanning har hatt høyere lønnsvekst enn de som er ufaglærte og fagarbeidere.

Tabellen under viser årslønnsveksten for ulike grupper i KS’ tariffområde de siste fem årene.  

I KS-området samlet har årslønnsveksten samlet vært 15,0 prosent de siste fem årene. Blant dem som er med i det sentrale lønnsoppgjøret (kapittel 4 i hovedtariffavtalen) har ansatte med høgskole- og universitetsutdanning (gruppe 2) hatt høyere lønnsvekst enn de som er ufaglærte og fagarbeidere (gruppe 1).

Akademikere og ledere som kun forhandler lokalt i kommunene har hatt høyere årslønnsvekst enn ansatte som forhandler sentralt. Kap. 3.4 og 5 utgjør 14 prosent av årsverkene i KS-området, mens kap. 4 omfatter 86 prosent av årsverkene.

Kommunene har størst utfordringer med å rekruttere og beholde helsepersonell, og den vil øke når antall eldre øker kraftig.

I årene som kommer vil tilgang på arbeidskraft være et nasjonalt problem. Det vil bli mange flere eldre, mens det blir færre i yrkesaktiv alder. Denne demografiske utviklingen gjør at behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke kraftig, mens det blir færre som kan jobbe i tjenestene.

Lønn og penger kan ikke løse dette, fordi det rett og slett ikke er nok folk til å gjøre jobbene. Derfor vil det bli nødvendig med store omstillinger i kommunene, slik også Helsepersonellkommisjonen peker på i sin ferske rapport. Arbeidet må organiseres på nye måter, flere må jobbe heltid og teknologi må brukes der det er mulig. Men kommunene må også kunne konkurrere om arbeidskraft, særlig med staten og helseforetakene.   

KS og kommunene samarbeider med arbeidstakerorganisasjonene og staten i flere prosjekter for å rekruttere og beholde helsepersonell. TØRN, Jobbvinner og Menn i helse er tre viktige prosjekter, som alle nevnes av Helsepersonellkommisjonen.

I KS’ arbeidsgivermonitor i 2021 svarte mer enn halvparten av kommunene at rekruttering av sykepleiere er «meget utfordrende». Rekruttering av annet helsepersonell er også utfordrende. Om lag 5 prosent av kommunene svarer at det er «meget utfordrende» å rekruttere lærere, om lag 10 prosent sier det samme om barnehagelærere. Det er store geografiske variasjoner. 

KS mener det er positivt at det ser ut til å bli utdannet nok lærere til å dekke behovene i barnehager og skoler framover. Statistisk sentralbyrås nye framskriving (Lærermod) viser at lærertettheten vil øke fram mot 2040, gitt at det utdannes like mange som i dag. KS mener det er viktig å arbeide kontinuerlig for å gjøre lærerutdanningen og læreryrket attraktivt. Det samarbeider vi med lærerorganisasjonene og staten om.

Turnoveren i kommuner og fylkeskommuner var på 13,6 prosent i 2022, viser KS’ statistikk. Det er en økning fra året før. Turnoveren er klart høyest blant ufaglærte. Mange av disse er midlertidig ansatte. Av de ulike tjenesteområdene er turnoveren størst innen helse og omsorg. Blant lærere er turnoveren lavere enn snittet i kommunene.