Fakta om legenes arbeidstid

I mange medieoppslag den siste tiden kan vi lese om leger som jobber opptil 120 timer i uka. I tillegg viser Legeforeningen stadig til en undersøkelse som sier at en av ti leger jobber 100 eller flere timer legevakt per uke, i tillegg til å være fastlege på dagtid. Altså en arbeidsuke på 140 timer. 

Her følger noen fakta om legenes arbeidstid: 

• Legevakta er åpen når fastlegekontoret er stengt, altså kveld, natt og helg. Til sammen utgjør det 128 timer i løpet av en uke. Uansett om kommunen er stor eller liten er det 128 timer som skal dekkes av fastlegene. I små kommuner er som hovedregel legen hjemme hos seg selv når han/hun har legevakt, og innbyggerne tar kontakt på telefon. Store kommuner har en egen legevaktbygning med flere leger på vakt samtidig. 

• Høy vaktbelastning er først og fremst et problem i små kommuner. Fastlegene i kommunen fordeler vaktene mellom seg. Eksempel: En kommune med 2200 innbyggere har fire fastleger. Hvis ansvaret for legevakt fordeles likt mellom legene må hver lege være tilgjengelig på telefon 32 timer i uka og rykke ut ved behov.

• I små kommuner har de fleste legene hjemmevakt. Det betyr at de er hjemme, men skal være tilgjengelige for å kunne rykke raskt ut. Legene kan regne med at i løpet av en hel uke tar en eller to personer kontakt på natta. Det er altså hovedsakelig snakk om passiv vakt.

• I små kommuner skal aktivt arbeid i løpet av en hjemmevakt på tolv timer ikke overstige to timer. I praksis kan det være snakk om mindre enn to timer.

• I små kommuner hvor legene har hjemmevakt er det vanlig å samle opp vakttid. Det kan for eksempel si at en lege har vakt en uke i strekk, for så å ha vaktfri i tre uker.
    
• I 2020 økte vaktbelastningen for leger i små kommuner med 30 prosent. Økningen er kommet som følge av at regjeringen innførte et nytt kompetansekrav for leger.