Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer som synliggjøres gjennom oversiktsarbeidet skal danne grunnlag for mål og strategier forankret i plansystemet etter plan- og bygningsloven. 

Hvor i plansystemet?
Det er opp til hver kommune å ta stilling til hvordan folkehelse skal forankres i kommunens plansystem. Enkelte kommuner har valgt å lage egne folkehelseplaner, mens andre synliggjør mål og strategier på folkehelseområdet gjennom øvrige kommunale planer. Noen velger også å integrere folkehelse som gjennomgående tema i alle sektorplaner. Andre kommuner har valgt å utvikle egne kommunedelplaner for folkehelse. Hver enkelt kommune bør foreta vurderinger knyttet til hva som er den beste måten å gjøre dette på lokalt. Valget bør henge sammen med utfordringsbildet og ambisjonene på folkehelsefeltet.

Planhierarkiet
Kommunal planstrategi er et sentralt planelement i utvikling av kommunen som samfunn. Dette er en politisk drøftingsarena av det kommunale utfordringsbildet. Det videre arbeidet skjer gjennom et planprogram som drøfter hvilke planer kommunen har behov for framover. Planprogrammet skal angi formålet med planarbeidet, rammer, prioriterte tema, alternative strategier, opplegg for medvirkning med mer.

Kommuneplanen omfatter en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Kommuneplanen tar utgangspunkt i den kommunale planstrategien. Det kan utarbeides temaplaner for bestemte virksomhetsområder. Kommuneplanens samfunnsdel tar stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier.

Kommunenes sektorplanlegging skal være forankret i kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanens arealdel angir hovedtrekkene i arealdisponeringen, bl.a. krav til å sikre hensynet til helse, miljø, sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke- og oppholdsrom.

Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Den skal revideres årlig for å fange opp nye eller endrede behov og forutsetninger. Handlingsdelen har også et ettårsperspektiv i og med at det første året i handlingsdelen (økonomiplanen) kan være identisk med budsjettet. Økonomiplanen bør gjenspeile prioriteringene i samfunnsdelen.

Folkehelse som del av den helhetlige planprosessen 

Folkehelsearbeid som en integrert del i det kommunale årshjulet
Mange kommuner har utarbeidet årshjul for handlingsdel- og budsjettprosessen med rom for administrativ og politisk vurdering av utfordringer, prioriteringer og økonomiske forhold. Å integrere arbeidet med folkehelse i dette årshjulet er særlig viktig da folkehelse er et tverrsektorielt ansvar der den enkelte sektorsjef eller kommunalsjef har et delansvar for sine folkehelseaktiviteter. Prinsippet som ofte legges til grunn er helse i alt vi gjør.

Forankring og samordning
For å lykkes med det strategiske og langsiktige folkehelsearbeidet er det avgjørende å lykkes med å skape felles eierskap til arbeidet. Gjennom planprosessen får folkehelsearbeidet en tydelig politisk forankring og langsiktighet, og det legges til rette for samordning av de ulike sektorenes innsats for folkehelsen. Mål og strategier skal i neste fase knyttes opp mot nødvendige tiltak. Folkehelsearbeidet er tverrfaglig. Det er derfor viktig at relevante aktører fra alle sektorer deltar aktivt i planprosessen.

Inspirasjon
Statens vegvesen om Universell utforming og folkehelse.

Råd og tips

1. Gjør en helhetlig vurdering på hvor i planverket folkehelsearbeidet hører hjemme i din kommune.

2. Ivareta tverrfagligheten gjennom at relevante aktører fra alle sektorer deltar aktivt i planprosessen. Bruk gjerne lokalt aktørkart til identifisering av aktører og lag en enkel strategi for involvering og hvordan samarbeidet skal foregå.

3. Integrer folkehelsearbeidet i det øvrige kommunale arbeidet gjennom årshjul og andre styringsdokumenter.

4. Eksperimenter med ulike former for medvirkning. Inviter til gjestebud eller lignende der bredt sammensatte grupper blir bedt om å komme med nytenkende innspill.

5. Visualiser helheten og inviter ulike aktører til å gi sitt innspill på hvor i dette bildet deres arbeid hører hjemme. La aktørene selv sette ord på hvordan de kan spille en rolle. Det skaper eierskap.

6. Identifiser og involver representanter fra grupper som sjelden stiller i tradisjonelle folkemøter. Gjøres dette som del av en systematisk og strategisk/bevisst medvirkningsprosess, og det legges godt til rette vil ”de tause/usynlige” ha mye å tilføre.

Gode eksempler

  • Fredrikstad kommune

    Fredrikstad har en egen kommunedelplan på folkehelse. Planen inneholder en kunnskapsdel, helseoversikten, samt overordnede mål, strategier og delstrategier. Ansvaret for folkehelsearbeidet er klart definert hos rådmannen, og ansvaret for tiltak til seksjonene. For å sikre at ansvaret integreres i alle seksjoner, og også på tvers, samt for å sikre gjennomføring, er det beskrevet en del punkter i kommunedelplanens kapittel 6; Helse i alt vi gjør. Her beskrives organiseringen av det koordinerende folkehelsearbeidet, blant annet gjennom etablering/drift av en tverrsektoriell gruppe og gruppens roller blant annet i ledermøter i seksjonene i forbindelse med plan- og budsjettarbeidene.

    Kommunedelplan for folkehelse 

  • Kristiansand kommune

    Kristiansand er et godt eksempel på hvordan folkehelsearbeidet er en integrert del av det kommunale styringssystemet. I handlingsprogramarbeidet har man identifisert gjennomgående tverrsektorielle periodemål der sektorene svarer på hvordan kommuneplanens mål om at: Innbyggerne har god helse og opplever livskvalitet, følges opp. Dette gjør at det er en klar sammenheng omkring oppfølgingen av kommuneplanens mål i årlig handlingsplanarbeid. Kommunens utfordringsbilde utarbeides årlig som grunnlag for planleggingen. Kristiansand har også utviklet en egen statistikkportal som viser utvikling over tid på viktige indikatorer.

    Kommuneplan

  • Svelvik kommune

    I Svelvik har innbyggere og kommuneadministrasjonen sammen utviklet medvirkningsmetoden Gjestebud, for å nå innbyggere det kan være vanskelige å få innspill fra. Metoden gir grundige og reflekterte innspill. Gjestebud kan brukes til å innhente kunnskap, forslag til tiltak eller prioriteringer. Gjestebud gjennomføres av innbyggere, uten kommunal deltakelse, og går ut på at innbyggere inviterer gjester til å diskutere et ”oppdrag” gitt av kommunen. Gjestebud er brukt for å innhente kunnskap om ønskede boformer hos seniorer, hvilke kvaliteter unge vektlegger når de skal velge bosted, hvordan forstå kommunens rolle i fht ensomhet og tilbakemeldinger på mål og strategier i kommunale planer.

Verktøy

Barnetråkk
Barnetråkk er et digitalt verktøy og undervisningsopplegg som bidrar til at barn kan fortelle planleggere og lokalpolitikere hvordan de bruker stedet der de bor og hva de vil ha annerledes. Barnetråkk og andre måter å involvere barn og unge på er viktige bidrag i planarbeidet.

Eier: DogA
Les mer her

Folkehelse og kommuneplanlegging - moment og tipsliste
Moment- og tipslista skal kunne bidra til å inspirere til kommunale og fylkeskommunale folkehelsedrøftinger i planarbeidet. Lista skal sikre at temaet folkehelse blir ivaretatt i kommunal planstrategi og i det videre kommunale planarbeidet.

Eier: Helsedirektoratet
Moment og tipsliste 

Kommuneplanprosessen, samfunnsdelen og handlingsdelen
Kommuneplanprosessen er en veileder som skal bidra til bedre og mer helhetlig kommunal planlegging for en bærekraftig samfunnsutvikling.

Eier: Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Les mer her

Sjekkliste for kommuner som vil skape gode nærmiljø
Sjekklisten er en inspirasjonsplakat for kommuneledelsen.

Eier: Helsedirektoratet
Les mer her

Aktører

Nasjonale aktører
Folkehelseinstituttet
Helsedirektoratet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
KS

Regionale aktører
Fylkeskommunen
Fylkesmannen
KS

Kunnskapsaktører
Kommunetorget