- Vi trengte et meldingsløft på Agder

Agder-kommunenes deltakelse i læringsnettverket for Gode pasientforløp i 2014-2015 var starten på arbeidet med meldingene innleggelsesrapport, helseopplysninger og utskrivningsrapport.

Bakgrunnen for arbeidet
- Vi ble inspirert av Anders Grimsmo sitt arbeid, og at vi i kommunene må forberede hjemkomsten til brukeren. Vi fulgte oppskriften fra Helhetlig pasientforløp i hjemmet, brukte sjekklistene og begynte å stille sykehuset spørsmål, sier Anne Lyngroth, prosjektleder for Gode pasientforløp i Østre Agder.

Hun forteller at det var stor variasjon i kvaliteten på PLO-meldingene, samtidig visste de ansatte i kommunen hva de trengte av informasjon for å planlegge et godt mottak. Siden det er kort liggetid på sykehus, gikk det ikke lang tid før kommunen sendte avgårde mange spørsmål som de på sykehuset ikke var klare til å svare på. Hjemmetjenesten er stort sett ute, og det kunne gå mange timer før de fikk lest en melding. Arbeidsflyten var dårlig.

- Det var mye frustrasjon, og vi skjønte at vi måtte sette oss ned sammen. Hva trenger vi av informasjon og når, sier Lyngroth.

Ting tar tid, men ikke alltid
Åtte kommuner i kommunesamarbeidet Østre Agder bestemte seg for å gjøre noe med PLO-meldingene i fellesskap – og sykehuset var med. En hurtigarbeidende arbeidsgruppe under ledelse av Anne Lyngroth ble etablert i fjor og hadde sitt første møte 18. april.

Før sommeren ble meldingene sendt ut på høring i alle kommunene med frist 1. september, og i oktober var arbeidet med pilotering i gang. Det ble ikke mange endringer. Kommunene og sykehuset var svært fornøyde, selv om noen måtte rydde i egne rutiner.

Sykehuset sendte meldingene ut til alle avdelingene, til overordnet strategisk samarbeidsutvalg (OSS) og til OSS IKT Forum som har vært kjempefornøyde og bistår i arbeidet med å spre meldingene til kommunene.

På sykehuset er de svært positive
- Jeg var veldig spent på å presentere dette i min avdeling, men det var i grunnen bare jubel, forteller fagsykepleier Kristine Bjørk-Rasmussen ved ortopedisk avdeling på Sørlandet sykehus.

Hun skriver selv mange PLO-meldinger hver dag, og forteller at på sykehuset ønsket de seg en bedre mal på hva de skal skrive. Innføringen av malene gikk raskt, de er enkle å bruke og har gitt en bedre informasjonsflyt. Sykepleierne fikk en halvtimes opplæring før de hev seg rundt. Malene er nå i ferd med å bli spredd, og bruken har ført til at sykehuset mottar langt færre forespørsler fra kommunene enn tidligere.

Måling av kvaliteten
Kommunene ønsket å måle kvaliteten på meldingene, og resultatene var nylig klare. Målingene kan brukes i internkontrollen, og arbeidsgruppen kommer til å følge opp med en ny måling til høsten for å se om malene blir brukt.

Både Lyngroth og Bjørk-Rasmussen synes det er synd at vi har et meldingsløft i Norge som ikke legger til rette for disse malene, det må opprettes journalnotat. Sørlandet sykehus har brukt mye tid på å finne ut hvordan de kan legge malene inn i systemene sine. Dette burde ha vært en del av den nasjonale standarden.

Færre telefonsamtaler – mer informasjon
Da kommunene og sykehuset begynte med PLO-meldinger der pasientens hjelpebehov skrives inn, ble det slutt på en del av telefonsamtalene. Begge parter får nå mye mer informasjon om pasienten tidlig.

- I komplekse tilfeller, da snakker vi sammen eller tar et møte om nødvendig, men de fleste sakene er ganske greie, forteller Kristine Bjørk-Rasmussen.

«Hva er viktig for deg?» er et eget punkt i innleggelsesrapporten. Det samme i helseopplysningene fra sykehuset. Lyngroth og Bjørk-Rasmussen forteller at de nå har en helt annen tilnærming til brukermedvirkning enn før.

Erfaringer så langt
Implementeringsjobben er i gang, både på sykehuset og i kommunene, og generelt blir meldingene svært godt mottatt.

- Det viktigste var at vi satte oss ned og spurte hva trenger sykehuset av oss, og motsatt hva trenger kommunen av helseopplysninger og når. Læringsnettverket har vært viktig for hele regionen. Vi tenker likt og løfter oss sammen. Det er 30 kommuner på Agder, men ingen hadde lik rapport, sier Lyngroth.

Dette var noe av det som motiverte sykehuset til å bli med på andre runde med læringsnettverk. I det første nettverket var kommunene deltakere og sykehuset observatør. Det var utfordrende. Nytt læringsnettverk startet opp i 2016, og nå er sykehuset med på lik linje med alle kommunene.

- Målet er bedre kvalitet sammen, og selv om vi allerede har fått til mye, så har både kommuner og sykehus fortsatt et stort forbedringspotensial. Vi har vært rause med hverandre, selv om det har vært mange diskusjoner. Og vi siktet høyt – det var gullstandarden vi gikk for. Vi har ikke laget det nest beste, vi gikk for det vi trengte, avslutter Anne Lyngroth.

- Det var også det som gjorde det så lett å innføre meldingene, legger Kristine Bjørk-Rasmussen til.