Helse- og omsorgstjenesteloven trådte i kraft januar 2012. I den nye loven fra 2012 er det listet opp følgende syv formål:

1. Forebygge, behandle og tilrettelegg for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne.
2. Fremme sosial trygghet, bedre levevilkår for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.
3. Sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i felleskap med andre.
4. Sikre tjenestetilbudets kvalitet og likeverdig tjenestetilbud.
5. Sikre at samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov.
6. Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet.
7. Bidra til at ressursen utnyttes best mulig.

Om formålene

For pleie- og omsorgstjenesten vil det første formålet om å forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelser og nedsatt funksjonsevne være sentralt.

Forebygging dreier seg om tiltak eller tilbud for å unngå skader eller sykdom, for eksempel fysisk tilrettelegging i hjem, fysisk aktivitet og kosthold. Det vil med andre ord kunne dreie seg om flere typer tilbud som rettes mot innbyggerne generelt, eller tjenestemottakere og der målet er å unngå skader, sykdom eller dårlig helse.

Behandling vil dreie seg om personer med sykdom eller lidelser som gjennomgår en behandlingsprosess med tanke på å bli frisk, for eksempelvis rehabilitering etter er lårhalsbrudd. Her er målet klart og det vil være forholdsvis enkelt å koble tiltak til målet om å bli frisk.

Mestring av ulike livssituasjoner omfatter store deler av tjenestene virksomhet. Dette kan dreie seg om å mestre alderdom, midlertidig sykdom, funksjons­­hemming, sykdom som demens osv. Kvalitet vil da dreie seg om å tilby bistand av ulik art som gjør at tjenestemottakeren mestrer hverdagen med de utfordringer denne måtte ha.

Det fjerde punktet i opplistingen ovenfor peker videre på formålet om å sikre kvalitet og likeverd i tjenestetilbudet. Dette utdypes nærmere i lovens kapittel 4 om krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet. Her står det at tjenestene skal være forsvarlige i den forstand at:

1. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgs­tilbud
2. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud
3. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og
4. det er tilstrekkelig fagkompetanse i tjenestene

Forskriften setter krav til at utforming av bygninger skal ta hensyn til funksjonshemninger og behandling, pleie- og assistansebehov hos beboere. Videre skal det være enerom i bygningene, uttak for telefon, og WC skal være tilknyttet hvert sengerom. Boformen skal også ha nødvendige rom som er tilrettelagt for å ivareta beboernes hygiene, tilfredsstillende kjøkken og vaskerifunksjoner, samt funksjonell møblering og belysning.

Beboernes rettigheter

Det står også i forskriften at beboerne skal ha adgang til å dyrke sine interesser og forme sin tilværelse som de ønsker i den utstrekning det er forenelig med den medisinske behandlingen, driften og hensyn til andre beboere. Beboere skal fritt kunne motta besøk og leve i samsvar med sitt livssyn. 

Forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunens helsetjeneste presiserer faglige krav til det forebyggende helsearbeidet i kommunen. Loven stiller med andre ord krav til at sykepleietjenesten, herunder helsesøstertjeneste og hjemmesykepleie, er en del av kommunens lovbestemte helsetjeneste, både faglig og administrativt.

Det betyr at kommunen skal tilsette:

• offentlig godkjent helsesøster for å dekke behovet for spesielle sykepleier­funksjoner i forbindelse med helsefremmende og forebyggende arbeid
• sykepleiere og hjelpepleiere for å utføre andre funksjoner i kommunens sykepleie­tjeneste

Faglige krav til ledere

Forskriften stiller også krav til at faglig leder for helsesøstertjenesten skal være helsesøster, og faglig leder for hjemmesykepleien skal være offentlig godkjent sykepleier. Offentlig godkjent sykepleier kan imidlertid konstitueres i kommunens helsesøsterstilling.

Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten omhandler forholdet mellom tjenesteyter og tjenestemottaker. Formålet med forskriften er at personer som mottar pleie- og omsorgstjenester får ivaretatt sine grunnleggende behov.

De grunnleggende behovene er definert som:

1. opplevd respekt, forutsigbarhet og trygghet
2. selvstendighet og styring av eget liv
3. fysiologiske behov som næring, variert og helsefremmende kosthold, samt rimelig valgfrihet når det gjelder mat
4. sosiale behov
5. normal livs- og døgnrytme
6. ro og skjermet privatliv
7. personlig hygiene
8. mulighet til å ivareta egenomsorg
9. verdig livsavslutning i trygge og rolige omgivelser
10. nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling, rehabilitering, pleie og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand
11. nødvendig tannbehandling
12. tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter

Forskrift om en verdig eldreomsorg har som formål å sikre at eldreomsorgen gir en verdig, trygg og meningsfull alderdom. I forskriften står det at tjenestetilbudet skal innrettes i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel og sikre at medisinske behov blir ivaretatt.

Hensyn som skal ivaretas

For å oppnå disse målsettingene skal tjeneste­tilbudet legge til rette for at følgende hensyn ivaretas:

1. En riktig og forsvarlig boform ut fra den enkeltes behov og tilstand.
2. Et variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltider.
3. Et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme og adgang til å komme ut, samt nødvendig hjelp til personlig hygiene.
4. Å tilby samtaler om eksistensielle spørsmål.
5. Lindrende behandling og en verdig død.
6. Å bevare eller øke sin mulighet til å fungere i hverdagen. Omsorgen skal bidra til habilitering og rehabilitering.
7. Faglig forsvarlig oppfølging av lege og annet personell som sikrer kontinuitet i behandlingen.
8. Tilby eldre som bor på helseinstitusjon enerom.

Forskriften trådte i kraft 1. januar 2017. Den stiller krav til ledelse og styring i helse- og omsorgstjenesten, og erstatter forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten.

Formål

Forskriften omfatter både spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten i kommunal sektor, inkludert private helseaktører. Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves.

Dette kom fram i stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet 2015. I meldingen presiseres det at det er et lederansvar å bygge kultur for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.

Følger modellen "Demings sirkel"

Forskriften følger i stor grad modell for kvalitetsforbedring utviklet med bakgrunn i Demings sirkel. Demings sirkel en anerkjent og mye brukt modell når det gjelder systematisk forbedringsarbeid. I forskriften er anbefalingene fra Demings sirkel tatt inn i:

• § 6 Plikten til å planlegge
• § 7 Plikten til å gjennomføre
• § 8 Plikten til å evaluere
• § 9 Plikten til å korrigere