Skal skape bedre tjenester for barn og unge

-Vi er et pilotnettverk. Nettverket går over tre år, som er dobbelt så lang tid som vanlig, og skal skape bedre tjenester for utsatte barn og unge. Det består av utvalgte kommuner som alle jobber spesielt godt på hver sine områder, men som har kapasitet til å videreutvikle seg, forteller Veslemøy Hellem fra KS.

Sammen med Katrine Nikolaisen leder hun nettverket, og skal veilede deltakerne gjennom de tre årene.

Sammensatte tilbud
Selv om de fleste barn og unge klarer seg bra, er det noen som havner på utsiden av samfunnet. De kan ha vanskelige familieforhold, de dropper ut av skolen, havner utenfor arbeidslivet og sliter med å finne sin plass her i livet.

-Å gi riktige tjenester til rett tid for barn og familier som trenger et sammensatt tilbud, er en stor og viktig utfordring for kommunene. Da er det viktig med god samhandling på tvers av fag, sektorer og forvaltningsinstanser. Det krever en helhetlig tilnærming til organisering og ressursutnyttelse, forteller Nikolaisen.

Realistiske problemstillinger
Læringsnettverkets første samling var i september. Men selve samlingene er kun igangsettere. Mye av arbeidet skjer mellom dem. Deltakerne har hjemmelekser, der de skal drøfte reelle utfordringer de opplever i sin arbeidshverdag. KS Læring blir brukt som arena for erfaringsdeling kommunene seg i mellom, slik at de kan lære av hverandre.

På samlingene arbeider deltakerne med sine egne problemstillinger. Institutt for relasjonsbasert ledelse bidrar inn i læringsnettverket, og utdanningsleder Bjørn O. Larssen støtter kommunene i utviklingen av treffsikre tjenester til innbyggerne.

-Vi benytter reelle case, reflekterende team og veiledning. Sammen rekonstruerer vi vanskelig praksis og skaper et øvingsrom. Vi oppsøker de vanskelige punktene, og deler erfaringer og perspektiv, forteller Larssen.


Bjørn Larssen fra Institutt for relasjonsbasert ledelse. Foto: Marianne Baksjøberg, KS.

Samhandling er nøkkelen
På første samling skulle deltakerne fortelle om hva de syntes fungerte godt i sine kommuner og hva grunnen til dette var. Samtidig skulle de ta for seg hvilke utfordringer de hadde og hvilke grep kommunen burde ta for å løse disse.

For eksempel trakk Sørum kommune frem jakten på vi-følelsen. De formulerte en målsetting om at alle tjenester skal ha god kjennskap til hverandre og utvikle en god samhandlingskultur. For når mange etater er inne i bildet, kan det fort bli kjørt ulike løp.

-Alle som møter barn og unge, slik som helsestasjonen, barnehagen, barnevernet, skolen og NAV må samarbeide godt, og tjenestene må fungere nokså sømløst for at vi skal lykkes med å redusere risikoen for det enkelte barn, forklarer Hellem.

Tjenester for voksne må se barna
Kommunene skal i løpet av nettverksperioden styrke sitt systematiske arbeid med refleksjon og læring i egen praksis. Sentralt står kommunenes tilrettelegging og oppfølging av samarbeid mellom tjenester som leverer velferd til barn i skolepliktig alder, og til ungdom mellom 18 og 24 år.

Også tjenester til voksne med psykiske lidelser eller tjenester som yter økonomisk sosialhjelp, kommer i kontakt med personer som har barn. Derfor er det viktig at barna ivaretas også her, selv om det er de voksne som mottar tjenesten. De ansatte i tjenesten må ha god nok kompetanse og prosedyrer til å klare å fange opp barna som behøver hjelp.


Deltakerne jobber mye i grupper på samlingene, for å dele erfaringer og løse reelle problemer de opplever i sine arbeidshverdager. Foto: Marianne Baksjøberg, KS.

Måle kvaliteten
Kommunene i nettverket skal også utvikle indikatorer for å følge opp kvalitet. Det vil si at de skal finne ulike faktorer som kan si noe om utviklingen på arbeidet kommunen gjør og om det har ønsket effekt. KS støtter nettverkskommunene med et FoU-prosjekt hvor Møreforskning og NIBR jobber sammen med kommunene for å utvikle og bruke indikatorer for å drive systematisk forbedringsarbeid.

Barn med behov for langvarige og koordinerte helse- og sosialtjenester har rett til å delta i utarbeidelsen av individuelle planer, og barn med hjelpetiltak fra barnevernet har rett til å være med på å utforme tiltaksplaner. Men hvis kvalitet i samarbeidet mellom tjenester ikke er god, blir individuelle planer og tiltaksplaner meningsløse for dem de gjelder for.

Manglende oppfølging og evaluering av kvaliteten i samarbeidet mellom tjenester kan føre til at barn og unge ikke får rett tjenester til rett tid. Derfor viktig at kommunene kan måle kvaliteten i samhandlingen for utsatte barn og unge, slik at de kan bygge god praksis, forebygge svikt og bruke erfaringer til forbedring.

Eller som Nikolaisen sa på første samling:

- Målet er at nettverket skal skape en bedre forståelse for hvordan vi møter hverandre og våre innbyggere på en måte som skaper mot til å gå videre i livet når det er vanskelig. Når Veslemøy og jeg kommer på besøk til dere om tre år, skal vi se og kjenne at dere jobber bedre med barn og unge.