Publisert: 16.08.2023
Flere politikere som motter hets eller trusler, unnlater å delta i debatter og mange av dem slutter. Det viser en undersøkelse Ipsos har utført for KS, som ble lagt frem under Arendalsuka.
Antallet som vurderer å slutte med lokalpolitikk på gunn av hets og trusler er stigende. Dette bekymrer styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.
Les hele rapporten: Hatytringer, trusler og desinformasjon mot folkevalgte
Vil slutte
Hatefulle ytringer, hets og trusler mot lokalpolitikere fører til at stadig flere moderer seg eller lar være å delta i debatt om bestemte tema. 43 prosent av de som har opplevd hatefulle ytringer eller trusler rapporterer at hendelsene har ført til endret atferd eller innføring av tiltak. Dette er en økning på 6 prosentpoeng sammenlignet med 2019.
- Dette er en negativ økning og grunn til bekymring, sier Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS.
- Dersom politikere trues til taushet, er det også en trussel for demokratiet. Vi er bekymret for at det fører til at færre velger å engasjere seg i partipolitikken.
KS har fått meldinger fra partier i mange kommuner som har slitt med å fylle listene til årets valg.
Også fra andre politikere
Undersøkelsen viser også at hets, trusler og hatefulle ytringer kommer fra andre politikere. Det er særlig politikere som har lederverv, som har sittet i kommunestyre og fylkesting over lenger perioder og mot kvinner, som blir rammet. Av de som har mottatt hatefulle ytringer oppgir 31 prosent at det har kommet fra andre politikere.
- Jeg vil minne om valgløftet for lokalvalget for 2023 som vi har signert sammen med ungdomspolitikere og stortingspresidenten. Dette er sendt alle kommunestyrer og fylkesting. Her sier vi nei til hets, mobbing, skjellsord, trakassering og personangrep. Undersøkelsen viser at alle lokalpolitikere må være sitt ansvar bevisst, og at vi også er en del av problemet, sier Gunn Marit Helgesen.
Om undersøkelsen
På vegne av KS har Ipsos undersøkt omfanget av hets og trusler mot lokalt folkevalgte. Undersøkelsen, som er direkte sammenliknbar med tilsvarende fra 2019, viser at 40 prosent av de folkevalgte har mottatt slike meldinger. Av disse er det altså 43 prosent som utøver ulike grader av selvsensur. Halvparten av disse har vurdert å slutten, men 22 prosent har bestemt seg for å slutte.
10.000 lokalt folkevalgte har blitt spurt. 2454 har svart på undersøkelsen. Svarprosenten er 19 og tallene er vektet. Det er også gjennomført fem intervjuer av folkevalgte i både kommuner og fylkeskommuner.
I tillegg til undersøkelsen fra 2019 og 2023, har KS også undersøkt rettslige rammer for lokalt folkevalgte som blir utsatt for hets og trusler. KS’ anbefaler at lokalt folkevalgte blir gitt det samme rettsvernet som nasjonalt folkevalgte. Du finner alle undersøkelsene her.
