Enkle grep gjør kommuneplanens samfunnsdel til effektivt styringsverktøy

På oppdrag fra KS har Asplan Viak ledet et utviklingsarbeid for å gjøre kommuneplanens samfunnsdel til et bedre politisk styringsdokument. Kommunene Arendal, Indre Østfold, Osterøy, Gjesdal, Gausdal og Hvaler har deltatt. Prosjektet startet opp høsten 2019, og ble avsluttet høsten 2022.

Les rapporten:

Ny agenda for kommuneplanens samfunnsdel

Det har vært en utfordring for de fleste kommunene å knytte samfunnsdelen til valgperiodene og det nye kommunestyrets politikk. Lange og omfattende planprosesser er en viktig årsak til dette. Ambisjonene for samfunnsdelen er mange, og mange har synspunkter på hvilke funksjoner den kan fylle enten det gjelder mobilisering, oppfølging av statlige forventninger eller ambisjoner ut fra faglige ståsted. Dette synliggjør behovet for forenkling og hva som er samfunnsdelens primære funksjon.

Anbefalinger

Rapporten fra utviklingsarbeidet gir anbefalinger som er helt grunnleggende grep og retter seg mot de folkevalgte og administrasjonen i kommunene, planleggere, fylkeskommune og statsforvaltere. Anbefalingene er relevante for både små og store kommuner, og er uavhengige av om gjeldende samfunnsdel er ny eller gammel, eller hvor omfattende revisjonen er lagt opp.

• Samfunnsdelen og samfunnsutviklerrollen.
  • Dersom man tar opp gjeldende samfunnsplan til politisk diskusjon tidlig etter kommunevalget, kan KS Folkevalgtprogram knyttes til arbeidet med samfunnsdelen. Administrasjonen må i valgåret forberede et oppdatert og tydelig lokalt utfordringsbilde med regionale perspektiv og en vurdering av hva nye nasjonale forventninger vil bety for kommunen. Kommunestyrets ansvar vil være å prioritere både de lange linjene og viktige satsinger for valgperioden.
• Valget – en representativ medvirkningsarena også for samfunnsdelen.
  • Valgresultatet, et tydelig utfordringsbilde og nye nasjonale forventninger bør danne grunnlaget for tidlige politiske diskusjoner om innholdet i samfunnsdelen.
• Forenkling av planstrategi og planprogram for samfunnsdelen. Planstrategien bør forenkles og kun kort omhandle det lovpålagte kravet om at kommuneplanen skal revideres. I påvente av en eventuell lovendring, har kommunene i prosjektet valgt å enten
  • slå sammen planstrategien og planprogrammet for samfunnsdelen i et «oppstartsdokument», eller å
  • integrere planstrategien i handlings- og økonomiplanen og lage et enkelt planprogram for samfunnsdelen.
• Politisk diskusjon om innholdet i samfunnsdelen tidlig i hver valgperiode.
  • En forutsetning for gode prosesser er en godt administrativt tilrettelagt diskusjon om de lange linjene og satsingsområder i gjeldende samfunnsplan. Dette må gjøres tidlig etter at kommunestyret er konstituert. Basert på en reell politisk diskusjon om føringer og prioriteringer skal kommunestyret beslutte om planen fortsatt skal gjelde eller ikke. Kommunestyret må gjøre vedtak av ny eller revidert samfunnsdel i løpet av det første hele året av valgperioden.
• Innholdet i samfunnsdelen.
  • Det er viktig at føringene i planen gir tydelig retning slik at administrasjonen kan følge opp i økonomiplanarbeidet. Mange mål og strategier for mange samfunnsområder vanskeliggjør kommunedirektørens arbeid med å følge opp i økonomiplanen. Samfunnsdelen må både trekke opp de lange linjene og satsinger for valgperioden.
• Samskapende fase politikk og administrasjon.
  • Administrasjonen bør legge til rette for politiske diskusjoner om føringer i samfunnsdelen basert på premisset om at strategiske planprosesser i sin natur handler om politikkutvikling. Det forutsetter tillit og åpenhet.
• Forankring hos kommunedirektør og ledergruppen.
  • Samfunnsdelen er et strategisk styringsverktøy som skal følges opp av kommunedirektøren. Et systematisk og forenklet arbeid med samfunnsdelen i hver valgperiode vil gi administrasjonen læring og utvikling, og samfunnsdelen blir en naturlig del av plansystemet (som økonomiplanen) som følger samfunnsutviklingen.
• Kobling samfunnsdel og økonomiplan.
  • Koblingen mellom samfunnsdelen og økonomiplanen er en forutsetning for at samfunnsdelen skal fungere som et politisk styringsverktøy. Økonomiplanen kan med fordel kalles «handlings- og økonomiplan» når den følger opp samfunnsdelens satsingsområder. Dette ivaretar kravet til handlingsdel i plan- og bygningsloven og kravet til oppfølging i økonomiplanen i kommuneloven.