Administrative personalressurser som stilles til rådighet fra rådmannen eller fylkesrådmannens side vil variere fra sted til sted. Noen folkevalgtkollegier har representasjon fra alle partier, mens andre har fra færre partier. Noen folkevalgte er den eneste som er valgt inn fra sitt parti og er således sin egen gruppeleder. Noen folkevalgte kommer fra ressurssterke partiorganisasjoner, mens andre kommer fra mindre partier uten administrative ressurser på lokalt nivå.

Kontaktperson i kommunen

Beskrivelse: Rutine der kommunen/fylket stiller en partipolitisk nøytral kontaktperson til rådighet for folkevalgte som utsettes for trusler og hatefulle ytringer. Kontaktpersonen(e) skal gi juridisk vurdering, eventuelt også ha en rolle som rådgiver og emosjonell støttespiller. En slik kontaktperson kan være en egnet ansatt hos rådmannen, en kommuneadvokat, et mobbeombud eller liknende. Nabokommuner kan samarbeide om å opprette en slik kontaktperson.

Begrunnelse: Den enkelte politiker skal ikke selv måtte vurdere alvorlighetsgraden i ytringen eller trusselen som de mottar. Flere politikere som har vært utsatt for hatefulle ytringer eller trusler forteller at de har ventet alt for lenge med å si ifra fordi de har vært usikre på om ytringen var «alvorlig nok», samtidig som ulike politikere kan ha ulik forståelse av hvor grensen går. Politikere som har vært utsatt for trusler og hatefulle ytringer har ytret behov for en rutine der en politisk nøytral instans kan vurdere henvendelsene og iverksette den rette håndteringen. Dette vil fremme likebehandling uavhengig av hvilket parti den utsatte folkevalgte kommer fra. Kontaktpersonen kan hente inn andre ressurser og ta kontakt med eksempelvis psykolog eller politi ved behov. Kontaktpersonen kan bistå lokalpolitikere i anmeldelse av saken til politiet. En slik kontaktperson vil redusere belastningen på den enkelte politiker og deres familiemedlemmer.

Ordfører/fylkestingsordfører er kommunestyret og fylkestingets øverste tillitsvalgt. Flere av informantene som hadde opplevd trusler eller hatefulle ytringer mente imidlertid at det ikke ville være en god ide å gi ordførere en rolle som kontaktperson for å vurdere ytringer andre politikere utsettes for. Dels fordi ordfører i mange tilfeller selv mottar mye hets på grunn av synlighet i offentligheten, dels fordi det kan føles unaturlig for folkevalgte som tilhører mindretallet å bruke leder av flertallet som en slik kontaktperson.

Det var ulike synspunkter på hvem i kommunen en slik kontaktperson skulle være. En kommune hadde iverksatt en rutine på at rådmannen som administrativ sjef mottok og vurderte henvendelsene, med støtte fra kommuneadvokaten. Denne rutinen mente de fungerte meget godt. En annen kommune mente derimot at dette ikke ville fungert i deres kommune, men ønsket heller å legge en slik funksjon til et mobbeombud eller lignende. Hvilke aktører som skal ha rollen må vurderes i henhold til det enkelte kommunestyrets behov og kommunens organisering.

Vedtak om «Valgløftet 2019» i den enkelte kommune

Beskrivelse: Et dokument laget av KS som signeres av sentrale lokalpolitikere i den enkelte kommune.
Dokumentet fremmer tverrpolitisk enighet om atferd og ytringskultur i forkant av en valgkamp.

Begrunnelse: Mange folkevalgte vektlegger betydningen av at en god ytringskultur starter med den
enkelte politiker, og fremhever «Valgløftet 2019» som et eksisterende tiltak som fungerer godt.
Valgløftet ønsker å legge til rette for saklige debatter med god meningsbryting og argumentasjon,
samtidig som den sier nei til hets, mobbing, trakassering, skjellsord og personangrep. I Valgløftet
fremkommer det at de folkevalgte skal:

• Behandle hverandre med respekt, også når man er uenige.
• Jobbe aktivt for at alle stemmer kan bli hørt.
• Vise hverandre gjensidig tillit.
• Jobbe for at flest mulig vil bruke stemmeretten.
• Vise barn og unge hvorfor lokaldemokratiet er verdt å kjempe for.

Det er viktig med et tverrpolitisk fundament som kan virke retningsgivende og samlende for politikerne.
Dokumentet oppfordrer til å behandle hverandre med gjensidig respekt og holde debatten på de
relevante fora som gir mulighet for en redelig valgkamp.

For mer informasjon om «Valgløftet 2019»

Retningslinjer for de folkevalgtes bruk av sosiale medier

Beskrivelse: Utarbeide retningslinjer for bruk av sosiale medier, herunder bruken under
kommunestyre- eller fylkestingsmøtet, som kan inngå i reglementet til det folkevalgte kollegiet.

Begrunnelse: Alle bystyrer, kommestyrer og fylkesting har reglementer, men ikke alle omfatter bruk av
sosiale medier. Mange lokalpolitikere rapporterer direkte fra kommunestyre- eller fylkestingsmøtene,
og skaper slik en «en debatt i debatten», der en politiker som legger fram sitt innlegg på talerstolen
kan bli tillagt meninger og hensikter i sanntid i sosiale medier de ikke har anledning til å imøtekomme.
Mange informanter fortalte om et behov for tydelige retningslinjer for bruk av sosiale medier i kommunestyresalen.

Åpenhet i politiske prosesser

Beskrivelse: Bygge tillit mellom folkevalgte ved å orientere hele kommunestyret tidlig i politiske
prosesser.

Begrunnelse: For mange politikere er det viktigste fundamentet for en god ytringskultur i den politiske
sfære tillit mellom de folkevalgte. Tillit virker forebyggende mot baksnakking og hersketeknikker
politikere i mellom. Politiske forslag og forestående prosesser bør belyses tidlig overfor alle for å
unngå mistanker om at beslutninger blir tatt på «bakrommet». For å sikre gjensidig respekt mellom
politiske motstandere bør de folkevalgte kollegiene tilrettelegge for mest mulig åpenhet og deltagelse
for at alle, også mindretallet, skal føle seg inkludert i den politiske beslutningsprosessen. Dette vil
kunne virke forebyggende for hets og hatefulle ytringer politikere i mellom.

Workshops for folkevalgte

Beskrivelse: Interaktive workshops for folkevalgte politikere som bidrar til bevisstgjøring og refleksjon
om forebygging og håndtering av hatefulle ytringer.

Begrunnelse: Alle de folkevalgte informantene i denne studien ønsket seg en interaktiv, erfaringsbasert opplæring i regi av kommunestyret eller fylkestinget. De ønsket praktisk øvelse i å gjenkjenne hets og hatefulle ytringer, og konkrete råd og tips om hvordan man kan håndtere disse. De folkevalgte ytret særlig behov for å lære hvordan de ulike sosiale mediene fungerer: Hvordan blokkere, synliggjøre og rapportere brukere på de enkelte sosiale medier. Hvordan slå på og av kommentarfelt. Hvordan dele  administrator-/moderatorrolle. De ønsket seg også refleksjon rundt graden av nødvendighet for at politikere må være tilstede overalt hele tiden, og refleksjon rundt hva som er «innenfor» og hva som er «utenfor» av ytringer.

Dialogmøte mellom lokalaviser og politikere

Beskrivelse: Dialog mellom politikere og lokalaviser som forebygger hets og sjikane mot de
folkevalgte.

Begrunnelse: Kommunestyret og fylkesting bør regelmessig ta initiativ til dialog med lokale medier om
hvordan samarbeidet mellom politikere og mediene bør foregå. Her kan man ha en dialog om valg av
overskrifter, bildebruk, sitatsjekk, og premisser for intervjuer. Tidspunkt for publisering viser seg også
å ha blitt et relevant tema, i det de tidspunktene som kanskje genererer engasjement på sosiale
medier, til en viss grad synes å sammenfalle med tidspunkter da flest hatefulle ytringer sendes, som
fredag kveld. De politiske kollegiene kan diskutere med mediene om de er villige til å stenge
kommentarfeltene fredag kveld, eventuelt unngå å publisere ensidige framstillinger av en politisk sak
som oppildner publikum på tidspunkter der mediene har lav modererings-bemanning. Det er viktig å
ha en åpen samtale om hvordan man bør håndtere de mest kontroversielle sakene hvor det stormer
særlig rundt enkelte politikere, og i hvilken grad spesifikke saker bør få mediedekning på sosiale
medier som kan fremprovosere hets og sjikane. Mediene kan også inviteres til å delta på workshop
eller folkevalgtopplæring om trusler og hatefulle ytringer.

Dialogmøte mellom lokalpoliti og politikere

Beskrivelse: Dialog mellom politikere og lokalpoliti om hvordan politiet kan bistå når trusler og hatefulle
ytringer finner sted.

Begrunnelse: Kommunestyret og fylkesting bør regelmessig ta initiativ til dialog med lokalt politi om
graden av trusler og hatefulle ytringer mot lokale politikere, fysisk så vel som på nett. Politikerne Ipsos
snakket med hadde svært forskjellige erfaringer fra politiet. Noen følte at anmeldelsesprosessen var
ydmykende, noen følte seg motløse fordi «politiet bare henlegger likevel» mens andre hadde blitt tatt
svært godt imot og fått gode råd for hvordan de og familien skulle forholde seg til truslene og følte seg
godt ivaretatt. En regelmessig og tett dialog mellom politi og det politiske kollegiet vil gi politikerne
sikkerhet om hvordan politiet følger opp anmeldelser og henvendelser, og samtidig gi politiet en arena
til å gi politikerne gode råd om både forebygging og håndtering. Politiet kan også inviteres til å delta på
workshop eller folkevalgtopplæring om trusler og hatefulle ytringer.