Publisert: 03.11.2022
En fylkeskommunal forvaltning av regionale kulturfond vil bidra til et kulturløft som gir sterke, levende lokalsamfunn i hele landet
I Hurdalsplattformen, oktober 2021, blir det vist til et nytt kulturløft som skal komme hele landet til gode.
Ett av tiltakene som er omtalt er en etablering av regionale kulturfond. Fylkesordførerkollegiet sender med
dette følgende uttalelse til KUD, som understreker overordnede prinsipper det er viktig å ta hensyn til i
innretningen av fondene.
Et kulturløft som kommer hele landet til gode
En fylkeskommunal forvaltning av regionale kulturfond vil bidra til et kulturløft som gir sterke, levende
lokalsamfunn i hele landet i tråd med regjeringsplattformens mål. Det vil sikre lokaldemokratisk forankring,
og forsterke muligheten for å utvikle kulturfeltet i tråd med lokale behov, fortrinn og muligheter.
Fylkeskommunen kan med sin forsterkede samfunnsutviklerolle også bidra til å posisjonere kulturfeltet
gjennom å se tiltak i regi av regionale kulturfond i sammenheng med mål om en bærekraftig
samfunnsutvikling, hvor for eksempel mangfold og inkludering er viktige innsatsområder. Dette med en
trygg armlengdes avstand til det kunstneriske innholdet. Fylkeskommunen har også tett samhandling med
kommuner, profesjonelle og frivillige kulturaktører, god forståelse for det kulturelle økosystemet, og viktig
kunnskap om regionalt og lokalt kultur- og samfunnsliv.
Fondet vil imidlertid ikke få realisert sitt potensiale til å bygge sterke, levende lokalsamfunn i hele landet
dersom det innrettes utelukkende ut fra statlige prioriteringer, og fylkeskommunens rolle begrenses til
saksbehandling. Fondet bør heller ikke stå i konflikt med statens kulturfond hvilket ville være lite
hensiktsmessig. Med mulighet til en regional innretning vil fondet gi fylkeskommunene mer ansvar og større
eierskap til utvikling av kunst- og kulturtilbudet i den enkelte region.
I det kulturpolitiske toppmøtet 2021 var fylkeskommunene tydelige på at et mål om gjenreising av
kulturlivet etter pandemien ikke er tilstrekkelig. Det ville foreligge en rekke endrede forutsetninger, og en
restrukturering ville være mer fremtidsrettet. Varige endringer etter pandemien, behov for innovasjon,
endrede arenabehov, endrede forretningsmodeller, og den digitale utviklingen, og ikke minst behovet for
mer bærekraftige løsninger legger viktige premisser. Disse samlende behovene må også kulturpolitikken og
det tilhørende virkemiddelapparatet ta inn over seg. Dette fremadrettede og utviklingsorienterte ståstedet
understreker fylkeskommunenes potensiale til å i enda sterkere grad realisere sin rolle. Nasjonal
kulturpolitikk er summen av statlig, fylkeskommunal og kommunal kulturpolitikk. KS vil peke på at regionale kulturfond bør kunne bidra til å realisere nasjonale mål for kulturfeltet i et regionalt og lokalt bilde, og trenger derfor fleksibilitet og rom for regionale tilpassinger.
Innretning
Uttalelser fra aktører i kultursektoren peker på at fondene bør stimulere til aktivitet, dette har også vært et
signal fra KUD. Begrunnelsen er at det er et behov for dette etter pandemien. Fylkeskommunene er positive
til at dette kan være en av mulighetene med fondet, men poengterer at det er viktig å innrette dem i et
mer langsiktig perspektiv. Skal vi realisere en styrket kultursektor fremover er det viktig å ikke bare
stimulere til aktivitet, men også kunne skape rom for innovasjon og utvikling. For å få til dette trengs det
blant annet et styrket kunnskapsgrunnlag, og rom for utprøving av nye løsninger.
Fylkeskommunenes virkemiddelapparat bør kunne hjelpe kultursektoren inn i både en mer bærekraftig
drift og til å møte de samfunnsendringene vi står i, blant annet i forhold til digitalisering. De regionale
forskningsfondene som forvaltes av fylkeskommunene, har som mål å styrke regionenes forskningsevne og
mobilisere til økt FoU-innsats. Næringsliv, frivillig sektor og offentlig virksomhet, inkludert universiteter,
høyskoler og andre forskningsmiljø, er definerte som målgruppe. Dette setter begrensinger på hvordan og
hva midlene kan brukes til, og forskning på kulturfeltet, særlig den kulturpolitiske forskningen, faller utenfor
fondets retningslinjer slik de er fastsatt i forskrift/ av staten. Dermed vil regionale kulturfond kunne bidra
også til å styrke kunnskapen på kulturfeltet i tillegg til at de stimulerer til aktivitet.
Armlengdes avstand
På samme måte som staten gir overordnede politiske føringer for utvikling av kulturpolitikken, har lokale
myndigheter en legitim demokratisk rett til å utvikle mål, retning og rammer for den regionale og lokale
kulturpolitikken. Samtidig må prinsippet om armlengdes avstand ivaretas, for å sikre kunstnerisk frihet i
uttrykk og innhold. Dette kan ivaretas på en god måte gjennom delegerte administrative og faglige
vurderinger i fylkeskommunene. Slik kan en også bygge på det eksisterende virkemiddelapparatet i stedet
for å bygge opp noe nytt. En forvaltning av fondet utenfor fylkeskommunenes administrasjon er med andre
ord ikke eneste løsning for å sikre en armlengdes avstand til kunstnerisk frihet, slik noen av organisasjonene på kulturfeltet vil kunne hevde. Dersom det var tilfelle ville all offentlig støtte til kulturfeltet, også fra statlige etater måtte vurderes på samme måte. Fylkeskommunene vil kunne sikre god fagfellevurdering, og kvalitetsforståelse innenfor overordnede politiske rammer som bidrar til å styrke kulturfeltets muskler.