Publisert: 10.11.2022
Armlengdes avstand-prinsippet er viktig fordi kulturfeltet er en arena for ytringsfrihet.
Politiske myndigheter skal holde en armlengdes avstand til kunstnerisk innhold. Det har vært et prinsipp i kulturpolitikken lenge. Nå vil KS operasjonalisere prinsippene i et verktøy som skal kunne brukes i de konkrete vurderinger som gjøres av politiske og administrative ledere i kommuner og fylkeskommuner. Dette er ikke blitt gjort i kulturpolitikken tidligere, og prosjektet har vakt nysgjerrighet både i Norge og andre nordiske land.
– Armlengdes avstand-prinsippet er viktig fordi kulturfeltet er en arena for ytringsfrihet. Kulturpolitikken skal ikke gripe inn i den kunstneriske friheten. Det er likevel legitimt å legge politiske rammer og gjøre prioriteringer på kulturfeltet, slik folkevalgte organ ellers legger rammer for samfunnsutviklingen i et demokrati. Denne balansen skal vi bistå kommunesektoren med å finne og praktisere, sier Kristin Holm Jensen, avdelingsdirektør for oppvekst, kultur og utdanning i KS.
Hun peker på at politiske rammer også kan styrke ytringsfriheten, og for eksempel legge til rette for at et mangfold av kunstneriske stemmer kommer til uttrykk.
Armlengdes avstand-prinsippet
Ressursgruppe
I slutten av november møtes for første gang en ressursgruppe KS har satt sammen for å diskutere armlengdes avstand-prinsippet. Medlemmene kommer fra kommunesektoren, staten, kultursektoren og universitets- og høgskolesektoren.
Planen er å gjennomføre fire fysiske samlinger fram til sommeren 2023. KS skal fasilitere diskusjonene, slik at medlemmene belyser ulike sider av armlengdes avstand-prinsippet fra sine ulike ståsteder. Ressursgruppa skal komme fram til konkrete problemstillinger som beslutningstakere må vurdere når de skal finne balansen mellom politiske føringer og kunstnerisk frihet. Dette skal samles i et hefte fra KS.
Her er medlemmene i ressursgruppa
– KS kan ikke gi en fasit på hvordan armlengdes avstand-prinsippet skal praktiseres. Derfor utarbeider vi et verktøy som skal hjelpe beslutningstakerne når de selv skal gjøre disse vurderingene. Kjernespørsmålet er når legitime politiske føringer tipper over i inngripen i kunstnerisk frihet, sier Line Anni Solbakken, spesialrådgiver i KS og leder for prosjektet.
– Hvilke beslutninger krever kunstfaglig skjønn, hvilke er politiske? Hvilke føringer er legitime for å gi tilskudd? Hvilke organisasjonsmodeller ivaretar både kommunens eierrolle og virksomhetens frihet? Hvor detaljert bør et budsjett styre? Dette kan være spørsmål vi vil berøre i ressursgruppa, sier Solbakken.
Hun mener det handler om å kjenne til og akseptere prinsippet og om å forstå egen rolle og kunstens egenart.