Publisert: 07.09.2022
Undersøkelser viser at seksuell trakassering er et større problem i kommunene enn i privat sektor, og dette skyldes i stor grad at ansatte kan utsettes for trakassering av brukere i omsorgs- og helsesektoren. Folkehelseinstituttet kunnskapsoppsummering av omfanget av seksuell trakassering i Norge, viser at sykepleiere er en av de gruppene som er mest utsatt for seksuell trakassering på arbeidsplassen.
Som arbeidsgivere har kommunene plikt til å forebygge og forhindre seksuell trakassering på arbeidsplassen. Gode rutiner for varsling og oppfølging er derfor sentralt for å fange opp uønskede hendelser.
Hva sier loven?
Seksuell trakassering er forbudt både etter arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringsloven. Definisjonen av seksuell trakassering fremgår av likestillings- og diskrimineringsloven § 13, tredje ledd:
"Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom."
Det er et subjektivt og et objektivt vilkår som må være oppfylt for at noe skal anses som seksuell trakassering. For det første må den negative oppmerksomheter være uønsket, og finne sted med den hensikt eller virkning å krenke en annens verdighetet. Videre skal det også foretas en objektiv vurdering av handlingens grovhet.
Det er tilstrekkelig at den uønskede seksuelle oppmerksomheten er plagsom. Om atferden er plagsom må avgjøres ut fra en helhetlig vurdering der en rekke momenter er relevante. Listen over momenter er ikke uttømmende:
Følgende momenter kan være relevante i vurderingen av om noe er å anse som seksuell trakassering:
- Om den som oppmerksomheten retter seg imot selv opplever atferden som plagsom,
- handlingens karakter,
- tid og sted for handlingen,
- relasjonen mellom handlingspersonen og den som den seksuelle oppmerksomheten retter seg mot.
- Om oppførselen har hatt negative virkninger av fysisk, psykisk eller arbeidsmessig art.
Den negative oppmerksomheten kan uttrykkes på flere ulike måter:
- Fysisk trakassering omfatter alle former av uønsket, fysisk tilnærming. Alt fra berøring av kropp og klær, massasje, klapp, klem, kyss, stå tett, stryke til overgrep som voldtektsforsøk og voldtekt.
- Verbal trakassering som kommentarer av seksuell trakassering, insinuasjoner og vitser, spørsmål om seksualitet og seksuelle preferanser, spørsmål og kommentarer om kropp og utseende, kjønnede og seksualiserte kallenavn, gjentatte invitasjoner, vedvarende «sjekking», spredning av rykter.
- Ikke-verbal trakassering som visning av videoer, bilder, imitasjon av sex med kropp-/håndbevegelser, blunking, slengkyss og plystring.
- Digital trakassering som å sende nakenbilde, seksuelle bilder, meldinger eller e-post med seksuelt innhold.
Straffbar seksuell trakassering
Alvorlig seksuell trakassering er straffbart etter straffeloven. Dette gjelder både for voldtekt og voldtektsforsøk, men også for andre former av alvorlig trakassering. Oversikten over straffebestemmelsen under er ikke ment å være uttømmende, men for å illustrere at noen tilfeller av seksuell trakassering er så alvorlig at de kan være straffbare.
Straffeloven § 295 rammer misbruk av makt- og/eller tillitsforhold til å oppnå seksuell omgang. Strafferammen er på 6 år. Dette kan være ansatte i helseinstitusjoner som leger, psykologer, sjelesørgere eller andre. Det kan også ramme lærere, trenere og andre i lignende maktposisjoner.
Videre rammer § 287 seksuell handling med noen som ikke har samtykket. Dette omfatter også handlinger som berøring av kjønnsorgan både på og utenpå klærne. Straffelovens § 298 rammer seksuelt krenkende adferd på offentlig sted uten samtykke, som blotting og andre seksuelle handlinger som ikke omfatter berøring. Denne bestemmelsen omfatter også spredning av nakenbilder og lignende.
Arbeidsgivers plikter
Arbeidsgiver kan holdes ansvarlig, dersom trakasseringen er begått av en som kan identifisere som arbeidsgiver eller på andre måter hvor arbeidsgiver kan bebreides. Videre har arbeidsgiver en lovpålagt plikt til å forebygge og forhindre seksuell trakassering på arbeidsplassen.
Med forebygging menes preventive tiltak innenfor arbeidsgivers ansvarsområde. Dette gjelder både arbeidsplassen og i forbindelse med arbeid eller aktiviteter andre steder som skjer i arbeidsgivers regi både innenfor og utenfor arbeidstid, som samlinger, jobbreise og julebord. Tiltakene kan både være rutiner og iverksettelse av rutiner, holdningskampanjer, fellesmøter o.l. P
Med plikten til å forhindre menes å gripe inn og forsøke å forhindre, utrede og komme med egnede løsninger ved mistanke eller varsel om seksuell trakassering. Arbeidsgiver har ikke en plikt til faktisk å forhindre ethvert tilfelle av seksuell trakassering, men må ha forsøkt å forhindre det med egnede midler.
I tillegg til den eksplisitte plikten i likestillings- og diskrimineringsloven, er arbeidsgivere også forpliktet til å sørge for et trygt arbeidsmiljø for alle ansatte etter arbeidsmiljøloven §4-1. I dette inngår en plikt til å sørge for at ansatte ikke bli utsatt for trakassering eller annen utilbørlig adferd.
Den praktiske konsekvensen av pliktene både etter likestillings- og diskrimineringsloven og etter arbeidsmiljøloven er at arbeidsgivere skal ha et bevisst forhold til forebygging av seksuell trakassering, ved å ha rutiner og egnede tiltak på plass.
KS anbefaler alle kommuner og fylkeskommuner til å gjøre seg kjent med lovverket på området, og til å ha klare rutiner for forebygging og forhindring av seksuell trakassering på arbeidsplassen.
Likestillings- og diskrimineringsombudet har laget et skriv om hvordan trakasseringssaker bør håndteres av arbeidsgiver på arbeidsplassen. Last den ned her.
Aktuelle rettskilder
Bestemmelse om arbeidsgivers plikt til å sørge for et trygt arbeidsmiljø (aml. § 4-1)
Bestemmelse om misbruk av overmaktsforhold og lignende (strl. § 295)
Bestemmelse om seksuell handling uten samtykke (strl. § 297)
Bestemmelse om seksuelt krenkende atferd offentlig eller uten samtykke (strl. § 298)